Tretek 60-tallet 1.jpg

Treteknisk 70 år - 60-tallet

Treteknisk fyller 70 år i år. Her kommer et innblikk i det andre ti-året fra 1959 til 1969.

Trelastbransjen skulle bygge landet
 

Det skjedde mye under krigen for å samle sine krefter til en felles innsats i trelastindustrien. Treforedlingsindustrien hadde allerede i 1923 sitt eget institutt, Papirindustriens Forskningsinstitutt. Trelastindustrien hadde dannet Foreningen til Treindustriens Fremme. Etter krigen var det om lag 4.500 bedrifter som drev en eller annen sagvirksomhet. Utrolig mange bedrifter var tuftet på skur om vinteren, plankebæring, lufttørking og høvling på høsten.

Treforedlingsindustrien bidro til store eksportinntekter for landet, og det var veldig prioritert. Noe annet var det for trelastindustrien som hadde tømmerkvoter og lønnsstopp, og måtte selge trelasten innenlands til strengt bevoktede priser. Det la en demper på utviklingen. Trelastindustrien skulle bidra til gjenoppbyggingen av landet, mens treforedlingsindustrien skulle skaffe valuta.

De første 10 årene
 

Det første året med 3 ansatte var arbeidsoppgavene følgende:

  • Skurutbytte på ny sirkelsag i Buvika.
  • Fløtningsformer og trelastkvalitet.
  • Og man planla forsøk med stukede sagtenner, skurnøyaktighetsundersøkelser, skurutbytte og stablingsforsøk.

I 1959 var antallet ansatte steget til 15 og man hadde i alt publisert over 50 rapporter. Fra årsberetningen 1959 finner vi gjenkjennbare utfordringer:

  • Den store produktivitetsundersøkelsen.
  • Norsk granvirkes styrkeegenskaper.
  • Innføring av T-virkes sortering.
  • Lagringsskader på tømmer og trelast.
  • Stuking av ramme- og båndsagblader.
  • Båndsagenes skurnøyaktighet.
  • Automatisk måleapparat for lengde og antall på høvleri.
  • Veiing av trelast under tørking.
  • Aktuell trefuktighet under møbelproduksjon.
  • Kryssfiner i konstruksjoner.
  • Laminerte og spikerlimte konstruksjoner.
  • Laminering.
  • Forsøk med fingerskjøting.
  • Sekretariat for Impregneringskomiteen.
  • Sekretær for Utvalg for Møbler og Innredninger.
  • Undervisning ved Norges Trelastkole.

Trenger bedre lokaler
 

Det viste seg at var det mulig å skaffe penger, slik at en på midten av 1950-tallet kunne forlate brakkene på Blindern og flytte over til SI-bygget nedenfor Ringveien.

Etter hvert ble det behov for mer praktiske lokaliteter. Man ble henstilt til å samarbeide med andre fagområder også innen bygg. Det ble f.eks. viktig å redusere trelastforbruket. 4-lags panel med luft/kutterflis som isolasjon ble redusert til 2 lag med tre og mineralull som isolasjon. Trelastforbruket gikk dermed ned fra 30 kbm til det halve! Dette var nyttig for landet. Ved å lokalisere seg sammen med Norges Byggforsknings Institutt ville man oppnå en symbiose.

alt

Høyblokka tar form i 1964, med vaktmesterbolig til høyre.

 

I 1964/65 sto nybygget ferdig, der Norsk Treteknisk Institutt bygde i høyden og NBI i lengden. Finansieringen kom fra «Reguleringsfondet», «Korvaldpenger» fra statens salg av Unionaksjer, Arbeidsløysetrygdas Tiltaksfond og bransjemidler.
Treforedlingsindustrien var redd for at offentlige midler til selve driften av deres institutt kunne bli hemmende. Men trelastbransjen var nok ikke så bekymret for det.

alt

NTI, - nå Treteknisk i bakgrunnen.
Byggforsk, SINTEF, - nå SINTEF Community helt til høyre.
Adressen er nå etter 55 år blitt Børrestuveien.

Voldsom teknisk utvikling
 

Det skjedde en nesten revolusjonerende teknisk utvikling i 60 årene. Ironisk ble det sagt at trelastbransjen tidligere besto av noen tusen plankebærere og halvannen ingeniør.

Fra flere hold ble det oppfordret til at instituttet skulle foreta studier av strukturutviklingen, og dermed delta, men det måtte næringen selv stå for.

Det ble enorme barkmengder, som tidligere ble brukt til jordforbedring. Med barkemaskinene og egne flishoggere kunne bedriftene få levert flis til treforedlingen. Instituttet hadde her oppgaver innen forbedring av prosesser, og tok etter hvert på seg mangeartede konsulentoppdrag. Det ble oppnevnt flere utvalg, hvorav treforedlingen kalte ett for «Utvalget til bakhonens fordyrelse.
Mange hadde stor tro på rammesagenes fortreffelighet. Men i praksis ble overflaten meget ru for videre bearbeiding. Treteknisk utviklet måleapparater og kunne derved sammenstille bedre skuruttak.

 Sivilingeniør Halvor Skjelmerud (1912 - 1999) ble instituttets første direktør, og kom fra stillingen med å få hjem Norges andel av de tyske industrielle krigserstatninger.

Sivilingeniør Halvor Skjelmerud (1912 - 1999) ble instituttets første direktør. Han kom fra stilling med å få hjem Norges andel av de tyske industrielle krigserstatninger.

 

Eksempler på noen arbeidsoppgaver i 60-årene.

  • Produktivitetsundersøkelse i høvleriindustrien.
  • Båndsagskur vinter-, og sommerskur.
  • Saging i materetningen.
  • Tømmerkvalitet og økonomi.
  • Sorteringsregler for høvellast.
  • Tørking av trykkimpregnert.
  • Fingerskjøtt virke til konstruksjoner.
  • Laminerte treleddrammer.
  • Testing av I-bjelker.
  • Langtidsbestandighet av lim.
  • Metalliske materialer og saltimpregnert.
  • Sponplater i gulv.
  • Plater av rupanel.
     

Toppbilde: Forskningsveien med Papirindustriens Forskningsinstitutt til venstre.
Her var det over 100 ansatte.
Bak ligger det grå SI-bygget der Treteknisk holdt til noen år.
Og bakenfor der kommer Oslo universitetssykehus!

Per Skogstad
29. august 2019.