46332.jpg

Syv nye lærebøker er produsert med midler fra Stiftelsen Norges Byggskole, og utgis på Fagbokforlaget.

Treteknisk 70 år - fra 2010 til 2020

Instituttet har fylt 70 år, og her kommer det sjette tiåret med et tilbakeblikk.

Undervisning

Norges Trelastskole ble etablert i 1957, og Treteknisk var sterkt involvert som lærebokforfatter og underviser. I de første årene var det god søkning til den etter hvert toårige fagskolen og til ulike praktiske kurs. Ansatte ved Treteknisk var også store bidragsytere som lærebokforfattere for Trelastbransjens Opplæringsvirksomhet på 80- og 90-tallet. Etter hvert dalte interessen for trelastutdanningen, og Norges Byggskole ble stiftet. Opplæringen ble utvidet til byggfag og handel, men det var vanskelig å få god økonomi i virksomheten, og skolen ble nedlagt i 2012. I dag kan en imidlertid ta fagskolen gjennom et eget studie og ved oppfølging på web fra Treteknisk!

For øvrig har instituttet kurs innen trelastsortering, gulv, trekonstruksjoner, miljødokumentasjon m.m.

alt

Styret i TTF 2019. Fra venstre: Sten Jarle Solheim, Jon Arne Kjesbu, Vibeke Lynum, Eivind Skaug og Oskar Aarnes.

Fagfora

Treindustriens Tekniske Forening har helt siden starten i 1954 vært en aktiv forening med sekretariat hos Treteknisk. Antall bedrifter i trelastbransjen, dvs. sagbruk og høvleri, har sunket fra 4000 bedrifter i 50-årene til under 100 i dag, men TTF har klart å holde medlemstallet oppe på 300. Riktignok ble medlemmene i Norges Trelastteknikker Forening, da den ble nedlagt, overført til TTF. TTF har hatt som formål å være bindeledd mellom forskningen ved Treteknisk og det utøvende ledd i industrien. Fagdagene ute på ulike bedrifter har vært meget attraktive, og instituttet og TTF samarbeider nå om todagers samlinger.

TTF har vært gode på å skape et sosialt felles miljø i bransjen. Ved å delta på ekskursjoner og det såkalte Julemøtet, får man en god oversikt over hva som rører seg.

alt

45 deltakere på prosesskurs justerverk på Bergene Holm - Haslestad

Broer

Det var ikke Treteknisk som «oppfant» broer i tre, men har tidlig i prosessen koordinert tiltak for å legge til rette for at det kan bygges broer i tre. Det har vært samlinger, ekskursjoner og deltakelse i utviklingsprosesser. Det har vært stor interesse for spektakulære broer som Leonardo-broen i Ås og f.eks. broa på Tretten.

Instituttet har årlig besøk av Mysen Møbelsnekkerskole med voksne elever, og de hadde ved siste besøk prosjekt innen broer. En dag med undervisning, befaring i laboratorier og testing av egne broer ga verdifullt påfyll.

alt

Denne broa tålte over 500 kg!

Massivtre - KL-tre

Det tar ofte 20 år før en nyvinning virkelig finner fotfeste. Massivtre er nå i senere tid kalt KL-tre, dvs. krysslimt tre. KL-tre kom opprinnelig fra Mellom-Europa, og er nå vel etablert som byggemetode. Treteknisk har skrevet lærebøker om massivtre, og mange typer elementer er testet hos Treteknisk. Nå er det over et titalls aktører innen dette markedet i Norge, og 4 bedrifter produserer elementer. Årlig forbruk i Norge er ca. 100.000 kbm og det vil trolig dobles innen 10 år.

alt

Testing av KL-tre.

Høyhus

Det er noe eget ved å bo i trehus. Her har trebransjen en gedigen utfordring. Av hytter og eneboliger er vel 95 % i tre, men beveger man seg oppover i høyden, øker utfordringene. I de siste årene er det imidlertid utviklet godkjente løsninger for å bygge fleretasjes trehus, men byggherrene og utførende er noe tilbakeholdende. I dag finnes det gode systemer med trestendere, KL-tre, limtre og ofte i kombinasjoner med andre materialer. Dette har ført til at Treet i Bergen og Tårnet på Brumunddal har blitt realisert.

alt

Illustrasjonen fra 2010 i Kirkenes viser forløperen, der flere parter laget en studie på et grunnareal på 20 x 25 meter og 20 etasjer. Her var tenkt stående limtresøyler og KL-tre i etasjeskiller.

Hva har skjedd med trebransjen?

I gamle dager hadde hvert sagbruk tømmerkvoter, og prisene var godkjent av myndighetene. Noen store organisasjoner la under seg både store og små bedrifter, men den årlige trelastproduksjonen var den samme, ca. 2,4 millioner kbm. På 60- og 70-tallet var antallet fabrikker innen sponplater, fiberplater og finer ganske betydelig. Likeså var treforedlingsbransjen med en mengde små og store fabrikker viktig, også for trelastindustrien.

Ved godt samarbeid i hele trenæringen har bruk av tre i liten og stor skala fått en solid posisjon i Norge. Forbrukere og byggherrer vil gjerne bygge i tre, men setter også tydelige kvalitetskrav. «Tre-Norge» må for all del ikke miste fokus, for det finnes utallige materialer som konkurrerer.

Og Treteknisk?

For 70 år siden var det viktig å bygge opp igjen landet. Treforedlingsindustrien fikk i oppgave å eksportere og skaffe kapital til landet, mens trelastindustrien skulle skaffe materialer til landet og holde prisveksten nede. Man hadde stor tiltro til bransjeinstitutter, som fikk midler til å bygge opp kompetanse. På 90-tallet mistet instituttene sine basismidler fra staten, og de aller fleste ble nedlagt. Treteknisk merker dette ved at vitenformidling, standardisering, kompetansebygging etc. må bekostes av løpende drift. Den største endringen for instituttet i senere tid er at omsetningen innen sertifisering og kontrollordninger har steget fra ca. 30 % til ca. 50 %.

For instituttet er det viktig i bygge opp kompetanse innen videreutvikling av treprodukter. Instituttet er ikke stort, men har gode allianser. Treteknisk startet med 4 ansatte og har de siste 40 årene hatt over 30 ansatte. Det må tyde på at kundene setter riktig pris på virksomheten!

Per Skogstad

Publisert 11. juni 2020