1: Energisparing og energiøkonomisering ved trelasttørking

Sammendrag

Hensikten med denne rapport er å gi et bilde av hvilke energimengder som skal til for å tørke trelast i kammer og kanalanlegg. Av tílført varme til et kammer går ca. 3 % til oppvarming av anlegg og inventar, 7 til 15 % til oppvarming av tørkegodset, 2I-27 % til oppvarming av friskluft, mellom 60 og 42 % av tilført varme går med til fordampning av vann og transmisjonsvarmen utgjør i mellom 8 og 12 %, alt etter utetemperatur. Fordampningsvarme og oppvarming av friskluft utgjør den varmemengde som går i avtrekkslufta. Om sommeren utqjør dette 81 % og om vinteren 69 % av tilført varme til tørken. På årsbasis utgjør energimengden i avtrekkslufta 75 % av tilført energi.

Motivert ut ifra stadig økende energipriser på elektrisitet og olje, og dermed større etterspørsel etter trevirkets biprodukter for arternativ fyring, er det beskrevet noen metoder for utnytterse av energien i avtrekkslufta. Enten kan avtrekkslufta benyttes som lavtemperaturside i en varmepumpe eller ved varmeveksling med frisklufta til tørkene. I vårt tenkte kammer på 85 m³ trelast vil en varmeveksler med nødvendig utstyr koste ca. kr. 45.000,- (1980). Spart energimengde pr. år er 320 000 kWh. Dersom anlegget skal nedbetales på 5 år og med en intern rente på 14 % må prisen være ca. 0,40 kr. pr. kg. tørt biprodukt. I 1m³ tørt biprodukt veier ca. 150 kg, slik at en pris pr. 1m³ på kr. 60,- vil nedbetale en varmeveksler med 14 % intern rente på 5 år.

Et murig annet arternativ for utnyttelse av avtrekksvarmen er oppvarming av vekstshus. Dersom planter vil tåle denne lufta med sitt innhold av maursyre etc. kan kanskje sagbrukene bli "tomatprodusenter" også. En nærmere undersøkelse om dette lar seg realisere viI bIi gjennomført.