17: Tørking-trekvalitet

Sammendrag

Tørkeprosessen har avgjørende betydning på en rekke av trelastens kvalitetsegenskaper som fuktighetsinnhold, sprekk, kvist, krymping, spenninger, soppangrep, annen misfarging og deformasjoner som kuving, kantkrok og vridning.

Med de skjerpede krav som markedet i det senere har stillet til nettopp disse kvalitetsegenskapene bl.a. gjennom nye og strengere sorteringsregler og nye standarder for trelastens fuktighetnivå, fuktighetsspredning, fuktighetsgradienter og spenninger, er det viktigere enn noensinne å fokusere på en bedre forståelse og utførelse av tørkeprosessen.

På bakgrunn av dette er det kjørt en forsøksserie på instituttets forsøkstørke på Norges Trelastskole Stiftelse i den hensikt å utdype tørkeklimaets og kondisjoneringens innvirkning på en rekke av disse kvalitetsegenskapene.

Forsøkene bestod av 4 tørkeomganger med 63 x 150 mm gran, hvorav 2 forsøk med 40ºC våttemperatur og 2 med 60ºC våttemperatur, hvor man vekselvis kjørte med og uten kondisjonering. Etter tørkingen ble også trelasten fulgt opp etter 3 ukers lagring og etter oppkløving og høvling hvor en så på innvirkningen av 2 ukers mellomlagring av bordene før høvlingen.

Av de viktigste resultater kan en nevne følgende: 

• En økning i våttemperaturen fra 40ºC til 60ºC gav en reduksjon i sprekklengden til under en tredjedel. 
• Ved nedtørking av planken til 18% uten kondisjonering ble det i middel registrert en fuktighetsgradient på 8%. 
• Ved kondisjonering av planken i 40 timer ble fuktighetsgradienten redusert til ca. halvparten (8% til 4.5%).
• Ved 3-bords kløving av 63 x 150 mm plank som kommer direkte fra tørka med 8% fuktighetsgradient, vil midtbordet teoretisk bli ca. 1.5 mm smalere enn ytterbordene etter fuktighetsutjevning. 3 ukers strølagt lagring av planken (i sommerklima) reduserte gradienten og førte til at midtbordet ble 0.3 mm smalere enn ytterbordene etter fuktighetsutjevning. 14 dagers mellomlagring av bordene mellom kløving og høvling reduserte gradienten og dimensjonsforskjellene ytterligere.
• Spenningene i virket ble ved kondisjoneringen redusert fra middels spenninger til små spenninger (iføIge INSTA 141).
• Ved 3-bords kløving av plank (spenning 0.8 etter tørking) som var lagret strøIagt i 3 uker fikk ytterbordene en kuving på 0,5 mm, mens midtbordet fikk ubetydelig kuving. Ytterligere 14 dagers klosslagt lagring av bordene før høvling reduserte kuving av ytterbordene til halvparten.
• Ved nedtørking av planken uten kondisjonering fikk man en spredning i sluttfuktigheten på s = 1,6% i middel .Ved kondisjonering fikk man ved disse forsøkene en spredning på 1.0%, noe som i dette tilfelle også skyldes mindre spredning i startfuktigheten.
• Renkapping av endesprekker i planken før tørkingen gav redusert endesprekkutvikling under tørkeprosessen. Dette åpner muligheten for å kappe trelasten mer på råsorteringen (mer rå flis) uten å risikere mer endesprekk.

Forøvrig registrerte man også følgende:

• En utjevningstid på 24 timer for gaffelprøver som angitt i INSTA 141 synes å være for liten.
• Målt spenningsnivå etter gaffelmetoden er klart påvirket av utjevningsklimaet, med økende spenninger med synkende utjevningsfuktighet.
• Basing med vanndamp gir en rask og effektiv oppfukting av tørkelufta, men kan føre til overoppheting i kondisjoneringsfasen.
• Selv på en forsøkstørke kan det være problematisk å avslutte tørkeprosessen ved ønsket sluttfuktighet. Dette aktualiserer betydningen av å utvikle systemer for bedre kontroll av fuktigheten under tørkeprosessen.