25: Lysbeskyttende forbehandling av tre kombinert med klarlakk

Bakgrunn

Ved eksponering utendørs blir treoverflater brutt ned av lys, både uv og synlig lys. Allerede etter 2-4 uker er treets overflatestyrke merkbart redusert, samtidig som overflatesjiktet er blitt mer “porøst” og sugende. I kontakt med vann eller fuktig luft vil derfor en aldret overflate fuktes opp raskere enn en fersk. Ved lengre tids påkjenning blir ligninet i overflatesjiktet butt ned og vasket ut, slik at overflaten etter hvert kommer til å bestå av mer eller mindre nedbrutte cellulosefibre (“værgrått tre”). Videre nedbrytning går imidlertid ganske langsomt.

Disse forhold gjør dels at “aldret” tre er dårlig egnet som underlag for overflatebehandling, og dels at klare behandlinger har dårlig bestandighet utendørs fordi treoverflaten blir ødelagt av lys som slipper gjennom den klare filmen.

Det er derfor ønskelig med en forbehandling som gir trevirket beskyttelse mot lys inntil det blir overflatebehandlet, men som likevel gir huseieren tilstrekkelig frihet m.h.t. fargevalg.

En slik forbehandling vil også kunne forlenge levetiden til en fargeløs behandling betydelig.

En beskrivelse av treoverflaters nedbrytning er gitt i litteraturstudien (1), som også inneholder en teoretisk vurdering av mulige forbehandlingsmidler.

I et større samarbeidsprosjekt mellom Jotun A/S og NTI ble effekten av en rekke slike midler prøvet. Det ble benyttet både laboratoriebelysning, akselerert aldring i “værmaskin”, og naturlig aldring utendørs. Resultatene er gjengitt i (2) og (3). De kan oppsummeres slik:

• Ingen av de undersøkte midlene ga treet så god lysbeskyttelse at man kan la det stå utendørs uten overflatebehandling noen særlig tid uten at overflaten blir nedbrutt.
• Treet bør derfor beskyttes med en pigmentert grunning som også beskytter mot vanninntrengning, helst før oppsetting, og senest etter 2 - 4 ukers utendørseksponering.
• Lysbeskyttelse kombinert med fargeløs overflatebehandling vil antakelig kunne forlenge overflatebehandlingens levetid.

Flere prinsipper synes lovende:

• “Alkalireserve” i treet, f.eks. i form av CaCO3 innleiret i overflaten (kan påføres ved en to-trinnsprosess: Na2CO3, deretter CaCl2).
• Antioksidasjonsmidler av garvesyretypen (fenoler), fortrinnsvis fiksert med kromsalter (to-trinnsprosess).
• UVA/HALS-midler. Det er antakelig viktig å bruke dem i en slik form at de trenger inn i treoverflaten. (UVA: Ultrafiolettabsorberende stoffer. HALS: Lysbeskyttende stoffer av amintypen som i teorien skal “regenerere” seg selv.)
• Lim som kan virke som antioksidanter, og som i tillegg kan gjøre treoverflaten sterkere og mer vannavvisende bør også undersøkes nærmere. Teoretisk kan både urealim, fenol-resorcinollim og isocyanatlim ha effekt. De to førstnevnte har gitt en viss beskyttelse i noen av våre forsøk, men det er mulig at konsentrasjonen ikke var optimal. Det er også viktig at limene er slik formulert at god inntrengning sikres.

Det ble besluttet å undersøke noen av de mest lovende midlene som forbehandling under klarlakk.

Ved klarlakkering ønsker man vanligvis å bevare treets naturlige, lyse farge best mulig. Vi valgte derfor å gjøre forsøk med midler som ikke forandrer treets utseende nevneverdig, nemlig “alkalireserve” og “UVA + HALS”.