73: Innvendig malte trepaneler - overflateegenskaper

Sammendrag

I dette prosjektet har ulike faktorer som kan ha betydning for kvaliteten på overflatebehandlede innvendige paneler blitt undersøkt. Rapporten består av fem hoveddeler:

1. Måleteknikk for bestemmelse av overflateruhet.
2. Kvistsprekking – inspeksjonssystemer.
3. Kvistgulning som funksjon av type overflatebehandling.
4. Kvistgulning som funksjon av tørketemperatur.
5. Kvistgulning som funksjon av lagringstid mellom høvling og overflatebehandling.

Ved hjelp av en håndholdt ruhetsmåler er det mulig å måle ruhetsgrad på ubehandlede og malte paneler. Registreringsdataene kan gjøres om til tallverdier slik at man kan lage sammenlignbare kurvediagrammer. Denne type utstyr kan ikke benyttes til kontinuerlig overvåking av prosessen, kun til stikkprøvekontroll.

Registrering av kvistsprekking med automatiske inspeksjonssystemer er prøvd ut ved hjelp av et standardsystem og et to-kamerasystem. Resultatene fra utprøvingen viste at ingen av systemene er godt egnet til overvåking på en høvellinje. To-kameraløsningen kan være egnet på en malingslinje dersom den plasseres ved inntaket og linjen kjøres med redusert matehastighet (60 m/min).

De malingssystemer som i dag benyttes til overflatebehandling av paneler, kan redusere utsvetting av ekstraktivstoffer i og rundt kvist noe, men ingen av systemene som ble testet, klarte helt å hindre misfarging. Utvikling av nye malingssystemer med andre bindemiddelkombinasjoner synes å være nødvendig for å løse problemet.

Ved industriell trelasttørking foregår tørkeprosessene veldig ofte i temperaturområdet 60-80 °C. I forsøkene ble det funnet at kvistgulningen på malte panelbord øker med økende tørketemperatur.

Lagringstid mellom høvling og overflatebehandling virker inn på kvistgulning. Lagring av panelbordene i 14 dager før overflatebehandling reduserte kvistgulningen, sammen-lignet med bord som ble overflatebehandlet umiddelbart etter høvling.

Summary

This project examines the different factors that may have significance for the quality of surface treated panelling. The report consists of five main parts.

1. Measuring technique for determination of roughness.
2. Knot cracks – monitoring systems.
3. Knot yellowing as function of type of surface treatment.
4. Knot yellowing as function of drying temperature.
5. Knot yellowing as function of storage time between planing and surface treatment.

By using a hand held roughness meter it is possible to measure the degree of roughness on untreated and painted panelling. The registration data may be converted to number values in order for comparable curve charts to be developed. This type of equipment cannot be used for continuous monitoring of the process, only for sampling tests.

Registration of knot cracks with automatic monitoring systems is tried out by using a standard system and a two-camera system. The results from the testing showed that none of the systems are well suited for monitoring of a planing line. The two-camera solution may be suited for a painting line if it is placed at the intake and the line is run on a reduced feeding speed (60 m/min).

The paint systems that are used at present for surface treatment of panelling, may reduce sweating of extractives in and around knots somewhat, but none of the tested systems were able to prevent discolouring. Development of new paint systems with other combinations of binding agents seem to be necessary to solve the problem.

By industrial drying of timber, the drying process often takes place in a temperature area of 60-80 °C. In the tests, we found that the knot yellowing on painted panelling increases with increasing drying temperature.

The storage time between planing and surface treatment affects the knot yellowing. Storing of the panelling for 14 days before surface treatment reduced the knot yellowing, compared to panelling that was surface treated immediately after planing.