87: Innovative byggematerialer av tre - klimaendring og forbedret levetid

Sammendrag

Treprodukters levetid avhenger av materialegenskapene samt hvor og  hvordan trematerialene eksponeres. Levetid er relevant for produkter som eksponeres utendørs, og norske forhold kan være krevende mht. treprodukters utseende og fysiske egenskaper. Treteknisk har i samarbeid med norske klednings-/ malingsprodusenter og forskningsinstitusjoner undersøkt hvordan teknisk og estetisk levetid påvirkes for malt utvendig kledning og terrassedekker.

I prosjektet  ble det opprettet et feltforsøk på Ås med materialprøver av utvendig kledning og terrassedekker med ulik behandling. Forsøksfeltet ble opprettet for å studere utvikling av skader over tid på trekledning og terrassedekker av tre. Estetisk levetid har blitt undersøkt ved hjelp av en web-basert spørreundersøkelse og en fokusgruppeanalyse.

Kledning

Fuktigheten i kledningene var relativt lav i det meste av prosjektperioden. Enkelte av behandlingene hadde døgnmiddel i fuktighet over 20 % i perioden november-februar. I denne perioden var temperaturen i prøvene så lav at det var ubetydelig risiko for råte. Prøvene som var eksponert mot nord, hadde høyere middel-fuktighet og lavere middeltemperatur enn prøvene som var eksponert mot sør. Sammenlignet med ubehandlede prøver eksponert mot sør, ble de nordvendte prøvene utsatt for lengre perioder med relativt høy fuktighet siden uttørkingen tok lengre tid.

Rødmalt kledning hadde klart mindre påvekst av svertesopp enn hvitmalte og umalte paneler i hele prosjektperioden. Årsaken til dette er trolig at høyere overflatetemperatur på rødmalt kledning gir mindre gunstig levevilkår. Ulike pigmenter i rød og hvit maling kan også gi andre betingelser for soppvekst. Videre er det visuelt noe vanskeligere å evaluere svertesoppvekst på mørkere overflate.

Det oppsto få mekaniske skader på overflaten av kledningsbordene. I all hovedsak var dette sprekker i tresubstratet. For kledningsbord uten overflatebehandling var sprekkdannelsen mer utpreget på bord eksponert mot sør enn mot nord. Tresprekker oppsto i mindre grad i overflatebehandlede bord. En klar forskjell mellom hvit- og rødmalte bord kunne ikke fastslås.

Terrassedekker

Det ble ikke påvist vesentlige råteskader i terrassedekkene i prosjektperioden. Furu yteved og furu kjerneved hadde mest nedbrytning som følge av av råtesopp og mest påvekst av svertesopp i testperioden. Oversiden av terrasseprøvene hadde raskere kolonisering av råtesopp og svertesopp enn undersiden av prøvene. De eneste prøvene som viste begynnende råte på undersiden av prøvene, var furu yteved.

På terrassedekkene utviklet det seg raskt sprekker i treoverflaten, og mer enn 50 % av hver behandling viste sprekker mellom klasse 4 og 5. Det var minst sprekkdannelse i terrassebord av furu kjerneved og i bord som ble behandlet med MC 500, mens det var mest sprekkdannelse på terrassebord av furu yteved.

Forbrukerundersøkelse

Forbrukerundersøkelsen avdekket at sluttkundenes og industrikundenes forvent­ninger til trekledning stort sett er sammenfallende. Industrikunder forholder seg gjerne til sin egen erfaring og bakgrunn og til tradisjonelle valg når det gjelder anbefalinger for bruk av fasademateriale. Men de er også åpne for å få vite mer om nye produkter og muligheter.

Private kunders og industrikunders forventninger til kledningers funksjonelle levetid varierer mellom 30 og 80 år:

• Sluttkunder: 50-60 år
• Byggevarehandel: 50-80 år
• Byggmestere: 30-50 år

Ved vurdering av skader, anbefaler industrikunder hyppigere vedlikeholds­intervaller enn sluttkunder fordi de også ser på vasking av fasaden som et vedlike­holdstiltak. Når det gjelder nymaling eller utskifting er alle deltakergrupper relativt enige.

Definisjonen av estetisk levetid varierer. Sluttkundene og byggevarehandelen setter den lik med vedlikeholdsintervallet for overflatebehandlingen som er benyttet. Byggmesterne skiller mellom kledning og overflatebehandlingen som to selvstendige enheter: Vedlikeholdsintervallet er lik overflatebehandlingens levetid, mens kledningens estetiske levetid er lik trevirkets funksjonelle levetid.

Det er generelt lite kunnskap om miljøsertifiseringsordninger for treprodukter. Likevel er det tydelig at miljøspørsmål er viktig for både sluttkunder og industrikunder.

Prosjektet ble finansiert av Norges forskningsråd. Stangeskovene avd. Bjørnstad Bruk v/Terje Kristiansen har vært prosjekteier, Treteknisk v/Anders Q. Nyrud har vært prosjektleder. Andre deltakere var: Akzo Nobel AS, Gran Tre ANS, Jotun AS, Moelven Wood AS, Osmose AS, Sofienlund Tre AS, Teknos AS, Norsk institutt for skog og landskap, Sveriges Lantbruksuniversitet og Norges miljø- og biovitenskaplige universitet.

Summary

The service life of timber products depends on the material properties and the exposure situation. The Norwegian Institute of Wood Technology has examined technical and aesthetic service life of cladding and terrace decking. The study has been made in cooperation with Norwegian paneling / paint manufacturers and research partners.

Cladding

The moisture in the cladding samples was relatively low during most of the project period. Only some of the treatments reached daily averages above 20 %, and that was in the period from November to February when the temperature of the samples was so low that there was a negligible risk of decay. The samples exposed towards north had higher moisture means and lower average temperature than those exposed towards south. Compared with uncoated samples exposed towards north, the north-facing samples were exposed for longer periods with relatively high humidity. Red-painted cladding had significantly less growth of discolouring fungi than white painted and unpainted cladding.

There was some mechanical damage in surface of the cladding. In essence, surface cracks in the wood substrates. Surface cracks occurred to a lesser extent in coated boards.

Terrace deckings

Only initial decay was detected in the deck samples during the project period. Scots pine sapwood and heartwood had the highest raitings of decay and discolouring fungi. The top side of the samples had faster colonization of decay fungi and discolouring fungi than the bottom side of the samples. On the bottom side of the samples initial decay was only detected in Scots pine sapwood samples. All decking materials developed cracks in the wood surface. More than 50 % of the samples showed cracks between classes 4 and 5 at the final evaluation. The lowest amount of cracks were detected for boards from Scots pine heartwood.

Consumer surveys

Consumer surveys revealed that the end customers′ and industrial customers′ expectations for timber cladding largely coincide. Private customers and industrial customers' expectations with respect to functional service life of wooden cladding ranges between 30 and 80 years:

• End Customers: 50-60 years
• Builders merchants Retail: 50-80 years
• Building contractors: 30-50 years

The definition of aesthetic service life differs between the groups. End users and builders merchants set the aesthetic service life equal to the service interval of the surface treatment. Building contractors make a practical distinction between the wooden cladding and the surface treatment. The service interval is equal to the duration of the surface treatment. The aesthetic service life is equal to the duration of the wooden cladding.

The project was funded by the Norwegian Research Council, Stangeskovene dept. Bjørnstad Bruk v/Terje Kristiansen (project owner), Akzo Nobel AS, Gran Tre ANS, Jotun AS, Moelven Wood AS, AS Osmose, Sofienlund Tre AS and Teknos. Research partners were Norsk Treteknisk Institutt (project leader), Norwegian Forest and Landscape Institute, Swedish University of Agricultural Sciences and the Norwegian University of Life Sciences.