90: Økonomi og miljøaspekter ved alternative anvendelser av treaske

Sammendrag

Treaske inneholder næringsstoffer som kan erstatte konvensjonelt produserte gjødsels- og kalkingsprodukter. Til nå har treaske vært en lite utnyttet ressurs på grunn av både lovmessige, teknologiske og kommersielle årsaker. De lovmessige barrierene baserer seg hovedsakelig på et føre-var-prinsipp med tanke på helse- og miljøpåvirkning, hvor askens tungmetallinnhold er en kritisk faktor. I en helhetlig bærekraftsvurdering er det imidlertid flere faktorer å ta hensyn til, for eksempel når resirkulering av treaske har en effekt på redusert produksjon av andre gjødselprodukter og dermed gir lavere total miljøbelastning.

Behandlingen av treaske per i dag består hovedsakelig av deponering, noe som i utgangspunktet er den minst ønskede løsningen i henhold til avfallshierarkiet definert i EUs avfallsdirektiv. Resirkulering av treaske som gjødsel eller jordforbedring praktiseres i noen grad, og dette vil være en forbedring så lenge kravene i Gjødselvareforskriften overholdes. Det beste alternativet i henhold til avfallshierarkiet vil imidlertid være å redusere askemengden. Bark inneholder cirka 10 ganger så mye aske som flis. Det betyr en betydelig reduksjon av askemengden dersom det er mulig for produsenter av biobrenselbasert varme å erstatte bark med treflis. Det kan dog være designmessige begrensninger på forbrenningsanlegg som er innrettet for å kunne fungere optimalt med bark. En overgang fra bark til mer bruk av flis vil også være avhengig av en større etterspørsel etter bark. Dette kan for eksempel realiseres med rammebetingelser for bruk av bark til å erstatte torv i jordprodukter, da det har stort potensiale for vesentlig reduksjon av klimagassutslipp.

Kommersialisering av treaske ser ut til å ha størst mulighet der det erstatter konvensjonell gjødsel og kalkstein i jordbruk og grøntanlegg. I skogbruk er det liten anvendelse av slike næringsstoffer i dag, men det kan være en potensiell anvendelse for dette ved økt uttak av GROT eller i skog som trenger kalking. Anvendelse i anleggsjord vil redusere deponiavgiften med cirka 500 kroner per tonn aske, mens det også kan redusere kostnadene for gjødsel tilsvarende 500 kroner per tonn aske. Samfunnsøkonomisk vil dette gi en besparelse på 1000 kroner per tonn aske som blir brukt i anleggsjord sammenlignet med deponi. Lovverket åpner for å anvende aske til dette, men det er registreringspliktig hos Mattilsynet. Bruk av varedeklarasjoner som kan dokumentere egenskapene av askeproduktet kan være et nyttig virkemiddel for å fremme kommersialiseringen.

Summary

Wood ash contains nutrients that can substitute conventionally produced fertilisers and liming products. Until now wood ash have been an unutilized resource. This is caused by legislative, technological and commercial reasons. The legislative barriers are based on the precautionary principle with regards to potential impacts on health and environment from the content of heavy metals in the ash. In a holistic sustainability assessment there are however more factors to take in account. For example, when recycling of wood ash have an effect on reducing the production of other fertilising products and thereby give lower total impacts on the environment.

The waste treatment of wood ash is today mainly landfilling, which is the least preferred option according to the waste hierarchy defined in EU Waste Framework Directive. Recycling of wood ash as fertiliser or soil conditioner is practiced to some extent. This is regarded as an improvement as long as the limit values for heavy metals in fertiliser regulations are met. The best alternative according to the waste hierarchy, however, would be waste prevention and to reduce the amount of wood ash produced. Bark contains about 10 times more ash than wood chips. Hence, changing bioenergy feedstock could substantially reduce the amount of wood ash. There could however be limitations in several bioenergy plants that are designed for certain feedstock properties. A change from bark to wood chips as bioenergy feedstock would also require a large demand for bark for other uses. This can for instance be realised with frame conditions that will favour use of bark in soil products instead of peat, as it has a potential for climate change mitigation.

The commercialisation of wood ash seems to have the largest potential when it substitutes conventional fertilisers and lime in agriculture and landscaping. In forestry, it is little application of the nutrients in ash today. It can however be a future potential if more branches and tops are harvested or by other reasons to add lime in the forests. The utilisation in landscaping soil could reduce the need to pay landfilling at 500 NOK per ton of ash, but also reduce the cost of fertiliser at about 500 NOK per ton of ash. Hence, there would be a social economic saving of 1000 NOK per ton of ash when used in landscaping soil compared to landfilling. The regulations allow such uses, but it has to be registered to the Norwegian Food Safety Authority. Use of product declaration that can document the properties of ash products could be a useful mean to enhance commercialisation.