Aldri har mulighetene vært så store som nå

Audun Øvrum tenker alltid på hva som er lurt å gjøre. Det er derfor han har tatt på seg oppgaven med å lede Treteknisk, et ærverdig faginstitutt som feirer 70 år i år.

Tekst og foto: Knut Werner Lindeberg Alsén

Audun Øvrum tar meg høflig imot i resepsjonen til Norsk Treteknisk Institutt, eller bare Treteknisk. Vi småsnakker oss oppover i etasjene, gjennom en trang gang, innerst til administrerende direktør til et romslig, men nøkternt kontor. På veggen bak det heisbare skrivebordet i bøk ruver sagblader, som evige vitnesbyrd om en svunnen storhetstid med kunnskapsproduksjon innen skurteknologi og norsk skognæring. Foran meg sitter mannen som har overtatt roret på den ærverdige 70-åringen.

- Tre er i dag i vinden som aldri før, så for Treteknisk har vel mulighetene aldri vært så store som nå. Storhetstiden for Treteknisk satser vi på at kommer nå, sier Øvrum med et glimt i øyet.

- Men det kommer selvsagt an på hvem man spør. Mange vil si at storhetstiden til instituttet var under pionérarbeidet da det hele startet med én mann i én brakke, og som bygde dette opp med fokus på generell utvikling av sagbruk og skurprosess. Resultatet ble bedre sagbruk, sagblader og nøyaktigheter. På 70-tallet var instituttet i spiss på enkelte områder, også internasjonalt, slik som styring av sagblader. Dette var en epoke med gode tider i trelast-Norge med gode priser, forteller Øvrum.

Selv mener han Treteknisk har hatt storhetstider hele veien, uten at instituttet har vokst seg større. Ambisjonen hans i dag er å vokse, bli flere og øke omsetningen slik at instituttet blir et tyngre institutt faglig sett. Han mener det er en utfordring å forbli et lite institutt i en verden der prosjektene hele tiden blir større, ofte organisert i store internasjonale konsortier.

Den nye direktøren har bred og lang erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid innen trebasert produksjon og trebyggeri. Han har god internasjonal erfaring fra sin deltakelse i ulike forskernettverk og standardiseringsarbeid i CEN-systemet. Øvrum kjenner byggenæringen, treindustrien og skognæringen svært godt. Det sies at han har bred og relevant ledererfaring. 

Budskapet fra den nye administrerende direktøren til medlemmene av den frittstående forskningsforeningen er krystallklart: - Treteknisk skal være førstelinjen når det gjelder kompetanse på tre. Der vi ikke kan hjelpe bedriftene, skal vi finne fram til den beste kompetanse gjennom fagnettverket vårt, sier Øvrum. 

Ekspert på tre og vann.

Mediene har benyttet Øvrum til folkeopplysning omkring tre, blant annet kombinasjonen vann på parkett og ytterkledning. Og han forteller villig om treets egenskaper.

– Tre og fukt går godt sammen. De er kompiser, men de kan også være fiender. Tre tåler vann. Men parkett trenger man ikke vaske med vann, i hvert fall ikke mye vann. Ubehandlet tre til ytterkledning er fortiden populært blant arkitekter. Det er flott at arkitektene vil bruke tre til bestemte uttrykk. Men av og til opplever vi som forsker – når vi blir involvert i prosjektene – at de noen ganger vil benytte tre på altfor utfordrende måter. Vår anbefaling er at man tenker seg litt om, i forholdet design og konstruksjonsmessig beskyttelse. Man skal bruke tre på treets premisser, og bruke riktige produkter.

- Hvis man ikke velger ekstremt holdbare treprodukter, må man unngå at tre blir stående i vann, lenge. Det er en grense for alt, også tre, sier han.

Terrorbalanse og innovasjon

Inne på forsøksfeltet til Treteknisk i Sørkedalen finnes trevirke som har stått i bakken siden 60-tallet, som er holdbart i dag. Disse er vel og merke innsmurt med midler som ikke lenger er lov å bruke, eksempelvis kreosot og CCA.

- Grovt sett; jo mer gift man fyller i treverket desto mer holdbart blir det. Men dette utfordrer miljøprofilen. Dette er en terrorbalanse, der bransjen er i endring. Jeg ser på miljøprofil som en positiv driver som er med på å endre bransjen til det bedre, med utvikling av nye produkter og løsninger, sier han.

Øvrum forteller at tre har blitt et mye mer utviklingsorientert produkt, i en bransje som har lange tradisjoner. Produksjon av tre er noe nasjonen Norge har holdt på med lenge. Treet er et svært gammelt byggemateriale, og treindustrien er gammel og tradisjonell.

- Å drive høy innovasjonsgrad innen tresektoren er en utfordring. Næringen er inne i en moden fase, med et industrielt perspektiv der produksjonen skal gjøres fort og billig. Derfor er det krevende å skape den innovasjonen som er nødvendig for å bli relevant i en ny verden, sier han.

Utfordringen generelt med tre, er at materialet i utgangspunktet er billig, i alle fall i Norge. Det er litt som med strømmen, som mange mener har vært for billig her i landet. Tidligere har dette vært en sovepute for treindustrien.

-  Men mye innovasjon har skjedd i vår bransje, selv om ikke den vanlige forbrukeren ser det. Det ble en endring på slutten av 90-tallet som fortsetter i dag, spesielt på videreforedling og behandling av treprodukter, forteller Øvrum. – Noen av de nye modifiserte og overflatebehandlede treproduktene har en pris som er tre til fire ganger høyere enn de tradisjonelle produktene. Og produsentene får solgt dem, om enn i mindre kvanta, men det viser at det er et stort potensial for tre som produkt, sier han.

Treteknisk styrker miljøkompetansen

Selv om trebransjen har gjort mye innen utvikling av treprodukter, gjenstår det masse ugjort fremdeles, ikke minst på miljøsiden, forteller Øvrum.

- Trebransjen har et godt utgangspunkt med et svært miljøvennlig materiale. Hvis vi skjøtter skogen riktig får vi et byggemateriale som har en god klimaprofil. Men bedriftene kan ikke være fornøyd med det. De må også utvikle seg for å skape enda bedre produkter og redusere miljøavtrykket under produksjonen av dem, sier Øvrum.

Treteknisk har ansatt to nye medarbeidere, som har høy miljøkompetanse og som primært skal arbeide med miljøspørsmål. Nå har de tre miljøeksperter på huset, noe de ikke har hatt tidligere. Miljø er et strategisk tema for Treteknisk. Et tema som Øvrum kommer til å styrke enda mer fremover slik at instituttet kan levere mer miljøkompetanse til norsk treindustri, samt utfordre produsentene på dette temaet framover.

- Denne kompetansen trenger hele næringen vår. Treteknisk er en forskningsforening som har som ambisjon om å bidra på alle nivåer overfor de som produserer treprodukter. Vår misjon er å hjelpe bedriftene til å bli bedre hver dag. Vi må hjelpe dem på de områdene som dukker opp. Miljøegenskaper er et tema som krever mye dokumentasjon og er et område vi her på huset har arbeidet med siden 90-tallet, men som man har ment er noe forskerne skal drive med. I dag er miljøkrav til byggprodukter en realitet i bransjen og må dokumenteres.

- Denne strategiske satsingen på miljø med nye, unge ansatte er bra. At de unge ser på oss med nye, friske øyne er bra. Trenæringen er liten, litt introvert og med høy snittalder og ikke alltid helt i synk med hva yngre mennesker i dag mener og er opptatt av. For meg som har vært i bransjen i over 20 år, er det godt å se at bransjen åpner seg opp mot fremtiden med mer moderne, unge øyne, sier Øvrum som selv liker å bli utfordret.

  - Det er veldig artig at unge oppsøker Treteknisk for å søke jobb. Det har sammenheng med at unge generelt er opptatt av miljøspørsmål. Vår oppgave er å legge til rette for et godt arbeidsmiljø for dem, slik at de blir, og at de opplever at vi har ambisjoner om å bli sterke på dette området – i tillegg til de områdene vi er allerede er gode på.

Situasjonsbeskrivelse av instituttet

Treteknisk er et bransjeinstitutt som skal drive med anvendt forskning. Øvrum ser at spisskompetansen på store høye trekonstruksjoner ikke lenger kan drives på instituttet. Det mener han NTNU bør ta hånd om, og dra det videre inn i byggenæringen.

- Vi skal ha kompetanse på trekonstruksjoner, men på et standardiserings- og testingsnivå, slik at vi kan hjelpe til med å dokumentere slike løsninger, forteller han.

- Hovedområdet og grunnfjellet vårt - og hvor vi skal være gode i fremtiden - er produksjon av treprodukter og hvordan man kan manipulere treet, samt liming av tre og testing, blant annet til limtre- og massivtrekonstruksjoner. På disse områdene har vi mange treteknologer med bunnsolid kompetanse. Vi kan treets egenskaper, en kompetanse vi tilfører ut i næringen slik at de får tilførsel av nødvendig kompetanse til forbedring av sine produkter. - Kort sagt skal Treteknisk være best på tre, sier han.

Treteknisk har ikke annen grunnfinansiering enn de 10 prosentene til drift de får fra medlemskontingentene, resten må hentes inn eksternt, via forskning og oppdrag.

- FoU kommer vi til å satse enda mer på fremover. Enten som partnere på store FoU-prosjekter eller mindre oppdragsforskning i samarbeid med næringslivet. Dette er krevende for et lite institutt som vårt, men vi skal produsere anvendt kunnskap som gir samfunnet nye eller optimaliserte produkter. Vi skal spisse oss, spesielt mot overflatebehandling og modifisering av tre for å skape bedre produkter, sier han.  

Bedre synliggjøring

Øvrum forteller at instituttet har en utfordring med synliggjøringen, både mot akademia og bedriftene. Vi har ikke vært god nok til å vise hvem vi er, og hva vi kan.

- Det er en kjensgjerning at mange, inkludert medlemmene våre, ikke helt vet hva Treteknisk driver med. Og det er synd, siden vi gjør mye som er interessant for veldig mange, og at vi har mye kompetanse som andre kunne benyttet seg av hvis de hadde hatt mer kunnskap om oss. Her har jeg ambisjoner på vegne av instituttet, sier han.

– Treteknisk har arbeidet mye og lenge direkte mot bedriftene og løst deres utfordringer og skapt nye produkter, men vi har ikke vært gode nok til å formidle resultatene i vitenskapelige tidsskrifter som er et krav for å være attraktiv innen forskningssektoren, sier han.

- Selv om en forsker er flink, må dette dokumenteres via publikasjoner og gode CVer. Her må vi forbedre oss. For ikke å tape i kampen om å være med på de internasjonale forskningsteamene og å få del i forskningsfinansieringen, må ledelsen på instituttet legge til rette for at de som er flinke på dette området, får vist seg fram i de riktige kanalene. Vi må også være synlige overfor bedriftene. Dette handler om å få nye oppdrag både nasjonalt og internasjonalt, sier han.

- Synliggjøring ligger på mitt bord, og er noe som jeg har jobbet med etter at jeg kom tilbake til instituttet, sammen med ledergruppen, sier han. Dette handler mye om å være stolte av hva vi gjør, å bygge stolthet i organisasjonen.   

- Er man stolt av det man driver med, har man også evne til å vise fram hva man gjør, og flere får øynene opp for det og så genererer det større aktivitet, slik at vi får inn flere folk, som er et mål. Dette gjelder både den vitenskapelige delen og den mer kommersielle siden av Treteknisk, som selvsagt krever ulike strategier. I tillegg handler dette om å være tilstede og snakke med folk, sier han.

Bred erfaring

Samtalen dreies mot det menneskelige arbeidet til lederen av instituttet. Øvrum kom til Treteknisk fra stillingen som administrerende direktør i Norsk Virkesmåling, som var mer som en produksjonsbedrift med veldig konkrete og enkle leveranser. Der skulle man måle tømmer. I den nye jobben der en skal levere kunnskap, er det ikke fullt så enkelt. For å tilfredsstille leveransene som kreves av instituttet, blir også hans personlige egenskaper mer framtredende og satt på prøve. I kombinasjon med hans sterke faglige kvalifikasjoner.

- Å være klar og tydelig er krevende i en bedrift der produktet er tenkte tanker. Å snakke med folk er nødvendig for å lykkes, sier han.  

Liker å ta beslutninger

Øvrum sier at selv om det kan være slitsomt å ta beslutninger og noen ganger frustrerende, liker han det.

- Å stå ved beslutningen man har tatt, er det viktigste, sier han. Når det gjelder implementering av strategier, mener han at det er viktig å følge dem opp ved å ta eierskap, som gjøres ved å gå foran som et godt eksempel for å vise at dette fungerer. 

Fakta

Norsk Treteknisk Institutt (Treteknisk) - som fyller 70 år i år - er en frittstående forskningsforening med 127 medlemsbedrifter. Instituttet ble etablert i 1949 som et bransjeforskningsinstitutt for treindustrien i Norge. Virksomhetsidéen er å fremme bruken av tre ved å gi oppdatert kunnskap om trevirke – dets egenskaper, bearbeiding og anvendelse. Virkemidlene er målrettet FoU, kunnskapsformidling, rådgivning og kvalitetsdokumentasjon. Treteknisk er organisert i tre avdelinger som er rettet mot tekniske resultatområder, samt en stabsavdeling. De tre avdelingene er Prøving og sertifisering, Material og prosess og Bygg og marked. De ansatte arbeider også på tvers av avdelingene både i oppdrag og forskningsprosjekter.