Bark fra gran og furu kan ta knekken på parasitter hos drøvtyggere

Hvert år slippes om lag to millioner sau og lam på beite i Norge. Rundt 100.000 sauer og lam går tapt årlig av ulike årsaker. Ofte skaper innvollsorm og ulike parasitter problemer for husdyrbønder over hele landet. Ny forskning viser imidlertid at et samarbeid mellom skogindustri og bønder kan føre til friskere dyr og større lønnsomhet.

– Resultatene våre viser at ekstrakt fra bark har potensial som middel mot rundorm og encellede parasitter hos drøvtyggere, sier prosjektleder for BarkCure, Nibio-forsker Håvard Steinshamn, og legger til:

– Samtidig viser beregninger at en større treforedlingsbedrift i Norge kan levere nok virkestoff til å behandle alle lam i landet.

Det er Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) på Tingvoll som eier prosjektet BarkCure. En forskergruppe organisert av Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) har etter tre år med ulike forsøk funnet positive effekter av barkekstraktene – som dyra har fått i væskeform.

Kondenserte tanniner

– Bark inneholder kondenserte tanniner, som er vist å ha effekt mot parasitter hos storfe og sau. Vi har undersøkt om vi kan øke verdien på denne barken ved å ekstrahere tanninene og gi dem til drøvtyggere – og dermed oppnå virkning mot parasitter, sier Steinshamn.

Steinshamn viser til at parasitter i mage og tarm hos småfe er et kjent problem, både økonomisk for bonden så vel som for dyra, der parasitter kan føre til redusert helse og velferd.

– Videre er det et økende problem at parasittene utvikler resistens mot preparat som blir brukt til å behandle dyra, sier Steinshamn som er seniorforsker ved Divisjon for matproduksjon og samfunn i Nibio.

– Fôrplanter som inneholder kondenserte tanniner er ikke godt tilpasset norske dyrkingsforhold, men bark fra bartre kan ha høyt innhold av kondenserte tanniner – og Norge har en sterk skogindustri. Bark fra denne industrien er en mulig kilde for utvinning av kondenserte tanniner, sier veterinær og stipendiat Berit Blomstrand, som har arbeidet med BarkCure de tre siste årene.

Dagens bruk av bark mot snyltere er mer sporadisk. Det blir helst bruk i besetninger som har tilgang på å gå ute om vinteren – som her i Heidal. Ofte tar sauen for seg av barken før de går over og spiser vanlig høy. Foto: Bård Bårdløkken.

Skogindustrien viktig kilde

I dag blir det meste av barken fra treindustri brent til energi. Dette er en viktig faktor i BarkCure-prosjektet, at bark som et biprodukt fra skogindustrien faktisk kan komme til nytte og være lønnsom i form av fôrtilskudd til drøvtyggere.  

Forsker Karl-Christian Mahnert ved Norsk Treteknisk Institutt har sørget for bark til forsøkene, og har bestemt andel trevirke og fuktinnhold i barken. Barken har han hentet hos Bergene Holm AS og Norske Skog Saugbrugs.

– Bark utgjør ti prosent av tømmervolumet ved norske sagbruk. Nye bruksområder med merverdi vil derfor kunne bidra positivt til trelastprodusentenes økonomi, sier Mahnert til Nationen og legger til:

– Mange har hørt om bark som ble benyttet til husdyrfôr i tider med uår, og betegnelsen barkebrød assosieres med noe vi må spise i mangel på annen mat. Når forsøk utført ved laboratorier i Norge og Skottland nå viser ønsket effekt på parasitter i tarmsystem til sau, åpner det for mange nye muligheter – både for skogbruket i Norge og en rekke videreforedlingsindustrier.

Bark brukes som tilleggsfôr

Mahnert mener et ekstrakt av bark fra gran og furu også på sikt kan bli et viktig eksportprodukt som samtidig kan styrke økonomien i norsk skogbruk.

– Det nye barkproduktet kan samtidig bli et virkemiddel for å begrense bruken av kommersielle antiparasittære midler, som igjen har en rekke uheldige bivirkninger både på dyr og samfunn, sier Mahnert.

Mangeårig sauebonde i Heidal, Arne Sæther, peker på hvordan trevirke ofte ble brukt som tilleggsfôr for dyrene om vinteren i tidligere tider.

– Når bonden hogde tømmer, eller ordnet ved til kommende vinter, ble dette lagt på jordet og sauen fikk høste barken direkte av tømmeret. Dette var furu, gran, osp, bjørk – men også andre tresorter var populære, sier Sæther og legger til:

– Dette gav foruten tilskudd til fôringen, også medisin mot snyltere hos sau og andre husdyr. De felte trærne, som dyra spiste av, ble liggende utover våren. Da tørket de godt og ble fin ved til neste vinter.

Foruten fersk bark ble det lauvet om sommeren, da gjerne bjørk med ferskt lauv. Det ble tørket og gitt som fôr om vinteren. Dette var nok også et tilskudd med bark og hadde legende virkning mot snyltere, sier Sæther og tilføyer:

– Dagens bruk av bark mot snyltere er mer sporadisk. Det blir helst bruk i besetninger som har tilgang på å gå ute om vinteren. Ofte tar sauen for seg av barken før de går over og spiser vanlig høy.

Denne artikkelen er en forkortet versjon av artikkel tidligere publisert i Nationen feb. 2021.