Bruer skal fortsatt bygges av tre
Etter at brua på Tretten i Gudbrandsdalen falt ned i august 2022 er fremtiden for trebruer omtalt som usikker. Under en studietur arrangert i forbindelse med WCTE-konferansen 2023, kunne Statens vegvesen fortelle at restriksjoner mot å bygge med tre kun gjelder fagverksbruer. Disse utgjør en relativt beskjeden andel av antall trebruer bygget i Norge.
Buebru langs rv. 3 i Løten ferdigstilt i 2020 viser at det innoveres i veiløsninger med trebruer. Foto: Skanska
Antallet ferdigstilte trebruer er stabilt
Historisk var bruer bygget av tre, og selv om tre etter hvert ble utkonkurrert av betong og stål, fikk trebruer en renessanse på begynnelsen av 1990-tallet.
En nylig publisert rapport har sett på utviklingen av trebruer i Norge og Sverige (1). Antall ferdigstilte trebruer har i Norge lenge vært stabilt mens i Sverige er antallet redusert fra 50 bruer i året til nå å ligge på samme nivå som Norge – 10 bruer i året.
I Sverige finnes 850 trebruer hvor gangbruer bidrar til det høye antallet, mens antallet i Norge er 250, med lik fordeling av veibruer og gangbruer. Samlet lengde av bruene er derimot lenger i Norge.
Buebruer effektive og klimavennlige
Utviklingen av moderne trebruer er drevet frem av et ønske om veiprosjekter med mindre klimaavtrykk. Statens vegvesen kunne fortelle at bruk av tre som materiale i bruer vil kunne redusere CO2-avtrykket, i tillegg oppgis trebruer å ha historiske, kulturelle og estetiske kvaliteter.
Trebruer er lette og kan monteres på eksisterende fundamenter, noe som reduserer klimaavtrykket. Kort monteringstid gir også grunnlag for å velge trebruer.
Usikkerhet rundt fagverksbruer
I etterkant av at fagverksbrua på Tretten falt ned ble 14 fagverksbruer stengt. De fleste er nå åpnet for ordinær eller redusert trafikk. Sundbyvegen bru i Eidsvoll er fortsatt stengt, men Viken fylkeskommune som er veieier jobber med å få forsterket brua slik at den kan gjenåpnes. På grunn av liten samfunnsmessig betydning er også fire bruer på skogsbilveier stengt.
Statens vegvesen kan fortelle at fremtiden for fagverksbuer er usikker, og inntil videre vil ingen fagverksbruer bli godkjent av Vegdirektoratet. Statens havarikommisjon har gjort undersøkelser på Tretten, og de oppgir på sin hjemmeside at de normalt publiserer rapporten senest 12 måneder etter hendelsen.
Fagverksbruer utgjør i dag 6 % av antall ferdigstilte trebruer.
Sundbyvegen bru (fagverksbru) i Eidsvoll er fortsatt stengt. Foto: Treteknisk/Statens vegvesen
Uten kreosot
Mens de svenske trebruene har konstruktiv beskyttelse mot fukt har norske trebruer blitt beskyttet ved at de ferdige limtreelementene er blitt impregnert med kreosot. Fra april er kreosot ikke lenger tillatt.
Kunnskap fra brobyggerne
I årene 1994–2001 ble det Nordiske trebruprosjektet gjennomført med bidrag fra vegmyndigheter, industri og forskning i Finland, Sverige og Norge (2). Gjennom prosjektet ble det utviklet nye løsninger for tverrspente dekker, knutepunkter og samvirke tre-betong. Dette er løsninger som senere er videreført og videreutviklet i andre konstruksjoner i tre.
Som en del av forskningsprosjektet Inno4Tree er Treteknisk i gang med en innovasjonsstudie av det Nordiske trebruprosjektet.
- An insight into the development of timber bridges in Norway and Sweden, Martin Cepelka et al. WCTE 2023
- Trebruer i Norge i dag og tidligere, Otto Kleppe, 2015
