Er returtre sterkt nok til at det kan brukes til å bygge nye bygg?

Kan gammelt treverk fra rivningsprosjekter brukes i nye bygg? Er materialet fortsatt sterkt nok etter å allerede ha vært i bruk? Det ville vi i CircWOOD finne ut av, og derfor produserte vi konstruksjonsstendere av returtre. Målet var å se om returtre kunne måle seg med nytt treverk.

I motsetning til nytt tre, har returtre ofte vært gjennom mye, men det betyr ikke at det er ubrukelig. I samarbeid med RagnSells fikk vi i CircWOOD-prosjektet returtre fra avfallsmottaket i Moss sør for Oslo. Målet var å lage en enkel, limt trestender med egenskaper tilsvarende Stangeskovene Bjørnstad Bruk AS’ Rettstender (TG 20015).

Til sammen ble det samlet inn omtrent 400 planker med dimensjon 48 x 99 mm og 40 til 120 cm lengde. Plankene ble grovrenset på stedet og transportert til Trelaboratoriet på NMBU i Ås, der de ble renset videre. Her ble kvaliteten til hver planke vurdert.

Som for ferskt virke, var det nødvendig å styrkesortere plankene. Dette ble gjort ved hjelp av NS 3691, en ny norsk standard for visuell styrkesortering av returtre. Etter styrkesortering og rensing – det vil si sjekk for sprekker, hull, råte og fjerning av festemidler (Bilde 1) – var det klart for videre bruk.

For å utfordre grensene for skader definert i standarden ble det laget sju ulike typer stendere, noen med returtre og noen med simulert skade som hull og kutt. Disse ble limt, presset og splittet på Bjørnstad Bruksproduksjonsanlegg i Tistedal (Bilde 2 og 3). De sju ulike stendertypene ble testet, og sammenlignet både med hverandre og med den kommersielt tilgjengelige Rettstenderen.

Resultatene var gode, men ikke direkte overraskende. Det meste av returtreet oppnådde høye styrkeklasser, og stenderne av returtre presterte like godt i testene som de laget av nytt tre. Noen prøver med alvorlige skader på strekksonen (der treet utsettes for belastning) sviktet, men ellers holdt materialet mål.

Påføring av lim på en lamell.

Returtre som alternativ materialstrøm?

Hva står i veien for en mer omfattende bruk av returtre? Det finnes ikke en ordentlig infrastruktur for å håndtere returtre ennå – som sortering, transport og rensing. Det vil si at alt dette må gjøres manuelt, og dermed blir det dyrt. Teknologi som avdekker mulige giftstoffer, forurensninger og festemidler, og som styrer kappanlegg til å fjerne uegnet materiale for ombruk, kan gi mer effektiv bruk av returtre. Sammenføyning av korte biter til planker av større lengde, for eksempel ved hjelp av fingerskjøting, kan bane veien for at returtre for eksempel kan bli til lameller for limtre.

Men potensialet er stort. Gjenbruk av tre kan redusere avfall, kutte utslipp og gjøre byggebransjen mer bærekraftig. Dette er et viktig skritt mot smartere og mer miljøvennlig bygging, der materialer får nytt liv i stedet for å bli kastet.

Kort sagt: gammelt tre er ikke søppel. Med riktig sortering og litt omtanke, kan det bli en viktig ressurs i framtidens bygg.

Studien er en del av det norske forskningsprosjektet “CircWOOD”, som jobber for sirkulære verdikjeder i skog- og byggeindustrien.

Utherding av limet i pressen.