Håper nye treslag kan videreutvikle limtre

Da Per Lind begynte i Treteknisk i 1977 var industrien en annen enn den vi har i dag. Nå, nærmere 50 år senere, markerer han avslutningen på en lang karriere med å gi ut en ny lærebok om limtre og limtreproduksjon, i samarbeid med Fagbokforlaget og Stiftelsen Norges Byggskole.

– Etter knappe 50 år er det fint å kunne avrunde karrieren med å sammenstille noe av det jeg har lært på denne tiden, sier Per.

Et fag i stor utvikling

– Mye har skjedd i løpet av 48 år, både når det gjelder lim, produksjonsutstyr og teknologi. Limene har blitt raskere, og produksjonskapasiteten kan i dag derfor økes betydelig, forklarer Per.

Samtidig er rammeverket for industrien vesentlig endret. Tidligere var Norsk Limtrekontroll ansvarlig for sertifisering og oppfølging av produsentene, der både produksjonsprosessen og kontrollsystemet ble gjennomgått og bedømt. Med innføringen av CE-systemet rundt 2005 ble alt ansvar flyttet over til bedriftene selv.

– I dag er det produsentene som skal sørge for at limtreet produseres i henhold til kravene gitt i de aktuelle standardene. Sertifiseringsorganet skal ved sine besøk kun forvisse seg om at bedriftens interne kvalitetssystem følges og at systemets prosedyrer er utformet slik at forventet kvalitet sikres, sier han.

Per har selv vært aktiv i utviklingen av disse standardene på europeisk nivå, blant annet gjennom arbeid i CEN og med standarden EN 14080, som gir krav til produksjon av konstruksjonslimtre i Europa.

Ny kunnskap og nye prioriteringer

Selv om grunnprinsippene for å produsere limtre i stor grad er de samme, har både teknologien og faglige prioriteringer utviklet seg. Et viktig eksempel er fingerskjøting – en teknikk som i liten grad var omtalt i tidligere lærebøker.

– Limtre blir ikke sterkere enn det fingerskjøtenes kapasitet tilsier. Punktum finale, forteller Per.

Den nye boka gir derfor betydelig større plass til dette temaet, i tillegg til produksjon av ikke-bærende limtre, som har fått økende betydning. Dette inkluderer blant annet laminerte emner til vinduer, dører, møbler og interiør.

Boka omtaler også produkter og løsninger som faller utenfor produktstandarden for limtre til konstruktiv bruk EN 14080, men som likevel er tillat til bruk gjennom egne tekniske godkjenninger. Et eksempel på dette er K-bjelken og K-stenderen fra Selbu.

Fra undervisning til lærebok

Gjennom hele karrieren har Per kombinert forskning, standardisering og undervisning. Fra starten av underviste han i lim og limingsteknikk ved Trelastskolen i Lillestrøm, og senere også ved Teknologisk institutt. Mange av dagens ledere i treindustrien har hatt Per Lind som lærer.

– Det mest inspirerende har vært å kunne formidle kunnskap og se at den tas i bruk i industrien, sier han.

Den nye boka er skrevet med fagbrevkandidater og erfarne fagarbeidere som målgruppe, og forutsetter en viss praktisk bakgrunn.

– Dette er en teoretisk forankring av fagbrevkompetansen. Det praktiske må fortsatt læres i bedrift, forteller Knut Amund Skatvedt i Treteknisk.

Han er ansvarlig for teorikurset Treteknisk tilbyr i trelast- og limtreproduksjonsfaget, og vil ta i bruk læreboka som Per nå har skrevet i dette undervisningsopplegget.

Arbeidet med boka har pågått i over to år, etter at Per begynte å trappe ned i Treteknisk som 70-åring.

Per Lind (nederst) sender nå stafettpinnen videre til spesialrådgiver i Treteknisk, Knut Amund Skatvedt (midten) og avdelingsleder FoU og rådgivning i Treteknisk, Karl-Christian Mahnert (øverst).

Et høyteknologisk produkt med fremtid

Til tross for perioder med lavere byggeaktivitet og store utfordringer i markedet, er Per tydelig på at limtre har en viktig rolle også fremover.

– Limtre er et ingeniørprodukt – et high-tech produkt. Det kommer ikke til å forsvinne, sier han.

Han trekker frem limtre og moderne sammenføyningsteknikker som noen av de viktigste innovasjonene innen trekonstruksjoner de siste tiårene.

Samtidig peker han på muligheter for videre utvikling, blant annet gjennom bruk av nye treslag og mer presis styrkesortering.

– Det kan være mulig å produsere limtre med høyere styrkeklasser på en mer kostnadseffektiv måte, sier Per.

Håpet må være å kunne produsere limtre med høyere styrkeklasser enn dagens, og da på en lønnsom måte.

• Les hele nyhetsartikkelen på Trenytt.no her.