I trebyen Trondheim vurderes alltid massivtre først

Den gamle trehusbebyggelsen og frykten for å miste det arkitektoniske preget på byen til betongen, er mye av grunnen til Trondheims status som trehusby.

I dag regnes Trondheim som en foregangsby for bygging med massivtre. Om lag halvparten av alle kommunale bygg som oppføres er trehus, fastslår Tore Myrvold.

Den formelle siden av historien starter i 2006. Da etablerer kommunen prosjektet «Trehusbyen Trondheim». Prosjektet har full politisk støtte og fornyes av politiske myndigheter hvert fjerde år. Prosjektet skulle ikke bare omfatte kommunale bygg, men oppmuntre alle utbyggere til å bygge i tre.

Utbyggingssjef Tore Myrvold, Trondheim Kommune.

– Oppslutningen fra private utbyggere har vært bra. Det var litt tregt i starten, men etter hvert så de fordelene i prosjektet. Det er nok lettere i dag enn i 2006, sier Myrvold.

Ved siste fornyelse av prosjektet høsten 2020, ba formannskapet om at arbeidet skulle fortsette med vekt på bærekraftig arkitektur med bruk av tre i byggeprosjektene. Det ble også oppfordret til å bygge opp et norsk produksjonsmiljø for utvikling av bærekraftige byggeelementer i tre med norske råvarer.

– Så langt har det manglet produsenter av massivtre til bærekonstruksjoner i Norge, og det har vært nødvendig å importere fra Østerrike. Lang transport reduserer bærekraften i prosjektene. Nå har vi fått en ny norsk aktør, Splitkon AS i Åmot. Andre trematerialer og limtre har vi jo nærmest i bakgården. Det samarbeides også med den lokale produsenten Støren Treindustri AS. De har nå blitt med i prosjektet, forteller Myrvold.

Type bygg er avgjørende

– Det er fortsatt noe tilbakeholdenhet innen næringsbygg, men her er markedsøkonomien avgjørende. Men bærekraft og sirkulær økonomi blir stadig sterkere argumenter for bruk av massivtre i både privat og offentlig byggevirksomhet.

Friluftsbarnehage. Foto: TREbyentrondheim.

Myrvold forteller at Trondheim kommune bygger for 1 milliard kroner hvert år. Alle mindre bygg, som for eksempel barnehager, skoler og omsorgsboliger bygges i tre. Men det blir ofte utfordringer ved bygging av idrettshaller på grunn av lange spenn.

– I skoler og idrettshaller med store rom handler det ofte om å kombinere ulike byggematerialer på best mulig måte for å unngå store fagverkskonstruksjoner. Vi skal ikke ha massivtre for enhver pris, men ha fokus på den totale miljøgevinsten.

Tre er robust

– Vi gjorde en undersøkelse blant entreprenører og arkitekter om deres erfaringer med tre. En drøm å bruke, mindre støv og enklere innfesting, svarte entreprenørene. Begge gruppene ser på tre som et robust materiale, forteller Myrvold.

– Av en eller annen grunn opplever vi at hus i massivtre ikke blir utsatt for tagging. På grå betong tagges det hver helg. Driftsoperatørene (vaktmestrene) er også fornøyde med tre fordi det har et enklere vedlikehold.

Nordre Gate. Foto: Bunkholt.

Bygger høyt og lavt

Myrvold forteller at kommunen stort sett bygger i tre opp til tredje etasje. Høyere trebygg er ikke kommunen så godt i gang med ennå. Andre aktører, som for eksempel Studentsamskipnaden, har bygget høyere. Studentboligene på Moholt er et eksempel på det. Også Veidekke har et større boligprosjekt på gang på Lilleby.

– Fram til for cirka to-tre år siden erfarte vi at det var litt dyrere å bygge i massivtre. Manglende erfaring, lang transport og utfordringer med logistikk på byggeplass førte til en del usikkerhet blant de utførende, sier Myrvold.

– I dag er ikke massivtre en vesentlig kostnadsdriver. Kostnadene vil i dag være en dårlig unnskyldning for å velge andre materialer. Men dette er ikke svart-hvitt. Det avhenger av hva du skal bygge. Store haller vil koste mer i massivtre. I andre bygg er ikke kostnadene noen utfordring, mener Myrvold.

Moholt Studentby. Foto: Bunkholt.

Massivtre skal alltid vurderes

Trondheim kommune har ikke satt konkrete måltall for bruken av massivtre i bygningene, men det er en klar politisk bestilling at massivtre skal vurderes i alle byggeprosjekter.

– Det er en klar forventning om økt bruk av tre i kommunale bygg. Dette skal også måles opp mot sirkulær økonomi og reduserte klimagassutslipp, påpeker Myrvold. Det blir altså flere styrende parametre enn framdrift og økonomi i framtidens prosjekter.

– Vi bygger også med tanke på gjenbruk av bygningsmaterialene om 40 til 60 år eller ved transformasjon av bygninger fra et formål til et annet. Trematerialer egner seg godt for gjenbruk.

Lade skole. Foto: Eggen arkitekter.

Skaper ringvirkninger

Trondheim er godt kjent både i Norge og i andre land som en foregangsby for bruk av massivtre. Lokalt har fylket hele tiden vært med i prosjektet. Også de kjører flere av sine prosjekter i massivtre, forteller Myrvold. Kommunene rundt står heller ikke tilbake for å følge opp det som skjer i Trondheim.

Trondheim er deltager i EU-prosjektet Build-in-Wood, og er utpekt til «early adopter city». Det innebærer at nye løsninger for urbane trekonstruksjoner skal prøves ut i byen, og mye oppmerksomhet er rettet mot å bygge fleretasjes konstruksjoner i massivtre.

Treteknisk er deltager i prosjektet, og koordinerer arbeidet i Norge. Kommunen samarbeider dessuten tett med universitetsmiljøet på NTNU og Sintef om utviklingen videre.

Et mangeårig samarbeid med skandinaviske trebyer i Sverige og Finland samler dem hver høst til en trekonferanse der deltakerne deler erfaringer, samler erfaringer og diskuterer bruken av trematerialer.

– Det jobbes også med å danne et norsk nettverk med fokus på bruk av tre. Både der og i de andre samarbeidsforaene håper vi å møte alle som har interesse for trematerialer på ulike nivåer fra produsenter, arkitekter, planleggere til utførende, avslutter Myrvold.

Knut Randem

Publisert  21. april 2021