Mot fremtiden med returtre?

Pågående og tidligere forskning indikerer at returtre, rent styrkemessig, er et høyaktuelt råstoff med et stort potensial. Samtidig hevdes det at gjenbruk av byggematerialer per i dag er veldig kostbart, det er store usikkerheter knyttet til hvilke eventuelle miljøgevinster det gir, og at eventuell re-sertifisering av enkeltprodukter kan være vanskelig å gjennomføre. Med tanke på dokumentasjon for bruk, stiller brukte byggevarer på lik linje med nye byggevarer iht. Byggevareforordningen og Byggteknisk forskrift. Det eksisterer ikke per i dag et regelverk som er tilpasset omsetning og bruk av brukte byggevarer.

Ifølge en rapport om materialgjenvinning av returtrevirke, går 95 % av 283 000 tonn treavfall (2017), til forbrenning. 3,2 % går til materialgjenvinning, hvor hovedparten av dette (8939 tonn) går til treplateproduksjon i Danmark, og 26 tonn går til reparasjon og salg av paller. Plukkanalyser som er foretatt, viser at hovedfraksjonene kommer fra bygg og anlegg (41 %) og treplater (35 %). Rapporten hevder i tillegg at det kun er i underkant av 1 % av denne mengden fra bygg og anlegg som er egnet for ombruk. Det kommer ikke frem i rapporten hvilke kriterier som ligger til grunn for dette. Tar man fraksjonen fra bygg og anlegg, tilsvarer dette i underkant av 12.000 m3 trevirke årlig.

Sammen med Ragn Sells og studenter ved NMBU, har Treteknisk gjort en rekke undersøkelser av både egenskaper for returtre, og vurdering av returtre som råstoff til KL-tre. Et utvalg returtre (figur 1) i dimensjon 48x98 mm er har blitt undersøkt ved bruk av visuell styrkesorteringsstandard NS INSTA 142 (figur 2), håndholdt styrkesorterer Brookhuis Timber Grader MTG, samt utsatt for bøyning iht. NS-EN 408.

Figur 1. Innsamlet returtrevirke i dimensjon 48x98 mm. Utvalget her har en gjennomsnittlig lengde på 1.80 m. Hovedandelen har fortsatt synlige sorteringsmerker.

Figur 2. Fordeling av sorteringskvaliteter iht. NS INSTA 142 for utvalget av returtre. 66 av totalt 100 bord angitt som «R» (Reject), ble degradert grunnet slagskader som følge av rivning/transport. Andre nedklassifiseringsårsaker er hovedsakelig grunnet kvist og vridning.  

Resultatene viser at visuell vurdering av returtrevirke iht. INSTA 142 blir veldig konservativt sammenlignet med verdiene man får fra Brookhuis Timber Grader og fra mekanisk testing. Dette gjelder særlig hvordan standarden vurderer slagskader.

Studenter ved NMBU har i tillegg produsert 27 småskala prototyper fordelt på ni ulike design av KL-tre, hvor midtsjiktet består av ulike kvaliteter (både returtre, 6. sort og styrkesortert virke). Yttersjiktene er i samtlige prøver styrkesortert T22. De ni ulike designene vises i figur 3. Noen av tverrlamellene har fått utskåret hull for å representere utsparinger fra el/vvs. Småprøvene av KL-tre ble testet mht. E-modul og rulleskjærfasthet.

Figur 3. Oppbygning av KL-tre prototyper

Her er

0 = Styrkesortert T22
a = returtre
b = returtre med sentrert hull, d = 75 mm
c = returtre med sentrert hull, d = 25 mm
d = 6. sort (reject) fra sagbruk
e = styrkesortert T15 (prøve produsert av studenter)
f = styrkesortert T15 (prøve produsert av KL-treprodusent)

Figur 4. Småskala prototype av KL-tre utsatt for bøyning.

Foreløpige resultater viser at for et 3 sjikts KL-treelement, vil stivheten på lengre spenn hovedsakelig være avhengig av egenskapene til de langsgående sjiktene. Rulleskjærtesten viser at det er en fordel med brede bord i tverrgående sjikt, og foreløpig testing viser også at både returtre og 6. sort presterer like godt som styrkesortert virke.

Det har også blitt gjort undersøkelse mht. delaminering av limfuger. Samtlige testede design hadde en trebruddandel godt over 80 %, noe som er høyere enn kravet (>70 %, EN 16351).

Forsøkene som pågår, viser at returtre har et stort potensial. Både mht. styrkeegenskaper, men også som et mulig råstoff til KL-tre. De undersøkte materialene bærer ikke preg av å ha mistet fasthetsegenskaper, ei heller ikke limbarhetsegenskaper i sin bruksfase.

Når det kommer til å dokumentere egenskapene til returtre, vil en mulig fremtidig løsning være en visuell vurdering, kombinert med å benytte returtre med allerede markerte sorteringsstempler. Når det er sagt, anses vurderingen av slagskader å være for konservativ i denne sammenheng.

Treteknisk mener at det videre arbeid bør fokusere på:

• Mer detaljerte plukkanalyser for å få en bedre oversikt over opptredende returtre. Mengde, dimensjoner, kvaliteter, fuktinnhold m.m. bør registreres. Dette vil også kunne gi et klarere bilde av mulige områder for videre bruk av returtre.
• Effektiv uthenting av returtre fra hhv. byggeplasser, rivningsarbeid og avfallstasjoner
• Prosessering av returtrevirke (høvling, fingerskjøting m.m.)
• Miljøanalyse
• Godkjenning og opprettelse av regelverk som muliggjør en økt andel sirkulær økonomi for trebaserte produkter.

Treteknisk vil publisere resterende resultater fra undersøkelsen på et senere tidspunkt.