Ny ved Treteknisk, Magnus Olai Landaas

Med tydelig Stavangerdialekt forteller Magnus at han kommer fra oljebyen i vest, hvor han vokste opp på gård. I barne- og ungdomsårene innebar hverdagen å hjelpe til med hestene på gården, som gikk i travsport. Det var nok mer jobb enn gøy, og fritiden tilbragte han sammen med venner og i aktivitet.

I full aktivitet

– Vi gjorde oss klare til vann-festivalen i Thailand som heter Songkran hvor hele byen blir med i en 3-dagers vannkrig.

Aktiv skjønner vi fort at Magnus er, når han forteller om jogging og langdistanse, som halvmaraton og maraton. Det som startet som en skrittutfordring utviklet seg raskt til større planer.

Foruten å holde kroppen i gang, liker Magnus også å holde hodet aktivt. – Jeg liker å lese, og akkurat nå går det i maskinlæring.

Utdanning utenlands

Etter videregående reiste Magnus over dammen til USA for å ta en bachelorgrad ved University of Minnesota i Minneapolis. Etter tre fullførte år innen samfunnsøkonomi, fikk Magnus jobb på regnskapsavdelingen til universitetets Facility Management.

Daværende president Donald Trump satte imidlertid kjepper i hjulene for Magnus sitt  utenlandsopphold ved å innføre begrensninger på visum, så Magnus fortsatte arbeidet på hjemmekontor fra september 2020.

Videre mot master

Med et ønske om å lære mer om makroøkonomi, startet Magnus høsten 2021 på en master i samfunnsøkonomi ved NTNU.

Under fadderukene traff han det som skulle bli hans fremtidige samboer, som opprinnelig kommer fra Thailand, men som har bodd mesteparten av livet i Norge.

Eventyrmaster

Magnus på tur til Prekestolen.

Med koronaen som bakteppe ble hverdagen preget av digitale forelesninger og hjemmeeksamen, og i februar 2022 fant Magnus seg på et fly til Thailand med enveisbillett. – Jeg tok med meg økonomifagbøkene på tur og tenkte at jeg fikk se hvordan det gikk, smiler han.

Samboeren jobbet en periode for den norske ambassaden i Bangkok som bindeledd mellom Norge og Thailand, og som en følge av det ble Magnus med i Bangkok Vikings hvor han spilte fotball sammen med andre diplomater.

– Jeg savner det litt, oppholdet var et eventyr. Og så savner jeg maten, den gode spicy maten, forteller Magnus.

Tilbake i Norge

Høsten 2022 fikk Magnus jobb i Treteknisk sitt kjente søskenbarn Treindustrien. Her jobbet han med forskjellige prosjekter, som blant annet datainnsamling og offentlige tall.

Mediene denne høsten dreide seg mye rundt temaet strøm, og Magnus laget en strøm-modell for å modellere hvor god eller dårlig avtale Treindustriens medlemsbedrifter fikk med forskjellige strømleverandører, og han fikk også være med og presentere modellen for økonomiledere i forskjellige bedrifter.

Fra master til Treteknisk

Samtidig skrev Magnus masteroppgave for Treindustrien, om hvordan EUs nye lovforslag, Carbon Removal Certification (CRC), kan påvirke norsk treindustri. Den ble levert rett før sommeren, samtidig som Magnus startet et nytt kapittel i Treteknisk.

Her jobber han altså som rådgiver og er en del av miljøgruppa i avdelingen FoU og rådgivning.

Miljøoppgaver

17. mai 2023 i Stavanger med dressen fra Thailand på.

Oppgavene til Magnus i Treteknisk innebærer blant annet innsamling, håndtering og behandling av data opp mot miljø. Ved å forbedre metodene for datainnsamling kan vi finne flere måter å bruke disse dataene på, for eksempel for å sammenligne og analysere rapporter eller EPD-er (Environmental Product Declaration). Et annet bruksområde kan være å bruke miljødata for å lage et nytt produkt, eller som en del av en bærekraftsrapport.

– Bærekraftsrapportering inneholder en del for klima og miljø, en del for forretningsetikk (såkalt governance), en del for sosialt ansvar. Jeg ser på bærekraft som økonomi i praksis. De fleste bedrifter vil ikke endre måten de driver på før de må, og EU-regler er eneste måte å få de til å endre seg på, forklarer Magnus

Forenkling for framtiden

Så langt har Magnus spesifikt jobbet med å gjøre registrering av data for EPD enklere for bedriftene. Dette er tall bedriftene ikke har vært så opptatt av før, noe som gjør det både nytt og ukjent, og for noen utfordrende og vanskelig.

– Men selv om dette er nytt nå, kan det bli obligatorisk seinere hvis EU gjør som de har sagt, og da er det bedre å være først enn sist. Utfordringen ligger i at alle gjør ting litt forskjellig, og teller ting på forskjellige måter. Dermed må vi gjøre omregninger, for eksempel fra løpemeter til kvadratmeter.

Neste steg – og kanskje videre utdanning

Når dataene til EPD-er kommer mer på plass, håper Magnus at neste steg vil bli mer effektivisering og mer system for videre utvikling. Et eksempel er hvordan man kan bruke mindre diesel for å lage det samme produktet.

– Jeg tror treindustri kommer til å utvikle seg veldig de neste fem til ti årene. EU kommer til å sette en skatt på alle klimautslipp, hvor betong og stål vil bli dyrere og tre vil bli mer etterspurt. Det er mye interessant som skjer i trebransjen, og hvis jeg er heldig får jeg et prosjekt eller oppdrag hvor jeg får muligheten til å skrive doktorgrad, smiler Magnus.

For han ser for seg muligheten til å fortsette på masteroppgaven og modellen han utviklet der.

– Jeg følte temaet for masteroppgaven var veldig smalt, men det viste seg å være mye bredere og større enn jeg først trodde.

Bruk av kunstig intelligens

Et annet interesseområde Magnus kom borti i løpet av tiden i Treindustrien, var hvordan bedriftene fysisk og manuelt måler størrelse på skog i dag, kontra hvordan bruk av bilder eller kunstig intelligens kan effektivisere dette arbeidet.

Og her ser vi hvordan maskinlæring kommer inn i bildet.

Treet utenfor TCDC, et bibliotek i Chiang Mai hvor Magnus pleide å studere.

– Ut ifra et bilde av et tre kan man finne ut omtrentlig høyde, dybde og bredde av treet, og dataregning kan da gi et anslag på biomasse eller mengde tre. Med den informasjonen kan man måle karbonfangst og regne ut verdien av en skog. Denne informasjonen kan også brukes for å finne det optimale tidspunktet for å hogge ned skogen.

– Det er mange variabler som spiller inn på dette, blant annet at større trær er mer utsatt for ekstremvær, men også at kvaliteten kan bli påvirket av å vente med hogst. Så er det et faktum at sagbrukene i norsk treindustri ikke er klare for større størrelser av trær.

Tre er spennende

– Jeg har så langt i Treteknisk også lært mye jeg ikke visste om tre, sånn som råte og biokjemien av tre. Det er spennende, smiler Magnus.