Ny ved Treteknisk, Ana Maria Santos Bouzada

Lang vei unna

Ana Maria vokste opp i Belo Horizonte, den sjette største byen i Brasil, som også er hovedstaden i delstaten Minas Gerais i den sørøstlige delen av Brasil, en av de største statene i landet. Minas Gerais er kjent for sine mange gruver samt produksjon av melk og kaffe.

Ana Maria tok sin bachelorgrad i Environmental Engineering ved universitetet Centro Federal de Educacao Tecnologica de Minas Gerais (CEFET-MG) i Belo Horizonte, som i Brasil er tilsvarende NTNU i Norge. 

I det brasilianske utdanningssystemet er en bachelorgrad fem år og mye mer arbeidskrevende enn Norge med 60 studiepoeng hvert semester (i motsetning til vanlige 30 studiepoeng per semester i Norge) og inkluderer også obligatorisk praksis.

Ana Maria hadde sin praksis i et konstruksjonsselskap og fant sammenhengen mellom bærekraft og bygg interessant.

Så kom Norge

Som en del av utdannelsen tok Ana Maria et utvekslingsprogram til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås, hvor hun tok hovedfag i Environmental Sciences.

Hun fikk velge sted selv og valgte Ås mer eller mindre i blinde uten å lese seg opp om land eller by før hun dro fra Brasil.

– Jeg ville ikke forberede meg så mye, siden det ville være «nytt» stort sett uansett hvor jeg bestemte meg for å dra. Så det var alt jeg trengte å vite.

Fortsatt sjokkert

Til tross for at hun var forberedt på å takle de utfordringene hun møtte, var det litt av et sjokk å komme fra en stor by i et stort land til Ås i Norge.

– Jeg følte meg ikke nødvendigvis hjemme i Ås, det var for lite og det skjedde ikke så mye. Byene her føles ganske små og intime, men jeg likte landet med sin tilbakelente stil og folk.

Ana Maria hadde aldri opplevd snø før hun kom til Norge, men etter flere år kan hun med glede fortelle at hun liker vinteren og har lært seg å gå på ski.

Norge er stedet

Etter utvekslingen visste hun at hun ville tilbringe mer tid i dette vakre landet vårt, så hun fullførte studiene og kom tilbake til Norge, denne gangen til Oslo.

Nå sto en mastergrad i hydrologi ved Universitetet i Oslo (UiO) på menyen. Dette studiet var rettet mot fremtidig arbeid med flom, og selv om hun kommer fra et land der en av de største naturrisikoene er flom, innså Ana Maria at dette ville begrense arbeidsområdet hennes i fremtiden.

Så etter ett år bestemte hun seg for å ta en mastergrad i Environmental and Natural Recourses, igjen ved NMBU i Ås, men fortsatte å bo i Oslo. Dette ga henne muligheten til å følge den akademiske lidenskapen innen miljøledelse mens hun fortsatt fikk fordelene av å bo i «storbyen».

Her spesialiserte hun seg på sanitær og vann. Masteroppgaven hennes var en LCA for et bærekraftig avløpsvannssystem, en del av SiEUGreen-prosjektet. Dette var også da pandemien rammet Norge, så masteroppgaven hennes ble gjort hjemmefra og første gang hun fysisk møtte alle veilederne sine var ved disputasen.

De beste delene

– Å studere i Norge ga meg flere faglige muligheter enn jeg ville hatt i Brasil. Jeg kjenner folk fra min bachelor som byttet karrierevei eller nå er ansatt som analytikere, noe som er mindre betalt enn om de ble ansatt som ingeniører.

Andre aspekter som gjør Norge foretrukket fremfor hjemlandet, er forholdet mellom kvalifikasjoner og jobbmuligheter, som ikke alltid stemmer i Brasil. Ofte vil det å kjenne de rette personene gi en høyt betalt og innflytelsesrik jobb uten å ha nødvendig opplæring eller erfaring.

– I tillegg til de faglige mulighetene, bidro det norske folks verdier og tryggheten jeg føler når jeg går i Oslos gater sterkt til ønsket om å bli.

Miljøvennlig brasilianer

Med en iboende interesse for miljø og bærekraft, gjorde Ana Maria sertifiseringen for BREEAM og jobbet eksternt for et brasiliansk arkitektfirma med deres bærekraftsvurdering.

– Jeg så på dette som et interessant verktøy, og jeg antar at det var her retningen mot treindustrien startet, jeg så virkningen av tre i bygninger. Der byggebransjen er mer fokusert på økonomiske aspekter, er min erfaring at arkitekter er mer interessert i bærekraft.

Hun kjente også til prinsippene for livsløpsvurderinger (LCA) før hun kom til Norge og visste at hun ville være interessert i å jobbe med det.

Ana Maria liker det kompliserte fremfor det som er enkelt, og teorien hennes er at det er derfor hun liker LCA.

– I teorien tar LCA også hensyn til økonomiske og sosiale aspekter, ikke bare miljøpåvirkninger. Så du kan endre fokus i LCA i henhold til den tiltenkte anvendelsen av resultatene, det vil si valget av en mer miljøvennlig prosess eller materialer, et billigere produkt eller en sosialt rettferdig prosess. Det siste er likevel en utfordring, ikke lett å innlemme i alle LCA-er.

Teori og praksis

EPD-er og LCA-er er ikke obligatoriske i Brasil ennå, og teori, praksis og regelverk er forskjellige. Ana Maria mener dette må gjøres obligatorisk for mer bærekraftig behandling av trær og treindustrien i hjemlandet.

– Men Brasil er fortsatt i problemløsningsstadiet, mens Norge har nådd et nivå for å optimalisere produksjonen og arbeide med bærekraft.

Personlige grunner

Mens hun ventet på at studiene i hydrologi skulle begynne, hadde Ana Maria mye fritid i Oslo, så hun besøkte den brasilianske ambassaden i Oslo og spurte om hun kunne være frivillig ved kulturseksjonen.

Gjennom felles venner på ambassaden møtte hun sin fremtidige ektemann, passende nok en hydrolog! De har nå vært gift i fem år, og han er stor fan av hjemlandet hennes.

– Han elsker Brasil, og selv om det er en språkbarriere, kommer han veldig godt overens med familien min. Vår overlappende interesse for miljøet gjør middagspratene våre interessante.

Å ha en norsk mann hjelper i praktiseringen av det norske språket, og de snakker norsk hjemme, selv om læringsprosessen går sakte for en utålmodig brasilianer.

«Tretekniker»

Ana Marias førsteinntrykk av Treteknisk var at instituttet var superorganisert med strukturerte data av god kvalitet, noe som gjør arbeidet mye enklere.

– Akkurat nå jobber jeg med LCA for Nordic Door, og jeg heller mot å jobbe mer med dører og vinduer i fremtiden.

Hun jobber også med Treteknisk sin erfarne forsker Roja Modaresi på hennes prosjekter, og Ana Maria kan definitivt se seg selv gjøre sitt eget forskningsarbeid i fremtiden.

– Det viktigste er at jeg er optimistisk med tanke på fremtiden til tre!