Rallar1.jpg

John Haddal Mork, Anders Gunleiksrud og Thea Hougsrud Andreassen i Rallar Arkitekter.

Parametrisk design – å industrialisere unik arkitektur

Parametrisk design er på full fart inn i arkitektenes verden. Teknikken gjør det enklere å tegne unike bygg for industriell CNC-produksjon hos produsentene.

John Haddal Mork i Rallar Arkitekter kombinerer det unike håndarbeidet med industriell produksjon i en ny digital prosess. Slik sikrer han at byggene blir som på arkitekttegningene. Det kalles parametrisk design, og John Haddal Mork har nettopp levert doktorgrad på området.

Fersk doktorgrad

– Vi arkitekter opplever ofte at manuelle trinn i prosessen fra tegnebordet til ferdig bygg både er tidstyver og fører til feil. Løsninger vi har tenkt ut forandrer seg underveis, og kunden får et annet produkt enn vi planla. Dette var utgangspunkt for doktorgraden min, som resulterte i et nytt program for trekonstruksjoner, forteller John Haddal Mork.

Samme språk fra tegning til maskin

Dette gir nye muligheter også for materialprodusentene. Mork forklarer: – Målet er at arkitektenes tegninger og produsentenes maskiner skal snakke bedre sammen. Slik kan vi arkitekter tegne et bygg, samtidig som programmet regner ut de tekniske løsningene og materialene for hver endring man legger inn. Når arkitekten er ferdig med tegninga, er samtidig spesifikasjonene til produsent ferdig. Da kan roboter, såkalte CNC-maskiner (Computer Numeric Control), produsere alle byggeklossene som trengs til bygget, og sende de direkte til byggeplass. Der kan det hele settes opp som legoklosser, forteller Mork. Mange produsenter har sånne CNC-maskiner, og mange arkitekter tegner parametrisk. Det nye med Morks program er at CNC-maskinene kan snakke direkte med arkitektens data, som sender instruksene digitalt. CNC-maskinene er egentlig bare datastyrte roboter som hamrer, driller, sager og høvler.

«Tegner» systemet

Mork viser fram programmet, og demonstrerer hvordan han kan styre bygget på parametre. – Et system i bunnen skaper en plattform. Den brukes når du skal programmere en parametrisk modell eller algoritme – i praksis et lite dataprogram for hvert prosjekt/bygg. På den måten programmerer du først og fremst systemet og logikken bak hvordan konstruksjonen er bygd opp, i stedet for utseendet på bygget. Når det er gjort, har du en tegning som både viser bygget (input) og som inneholder alle de byggtekniske dataene bak elementene, altså oppskriften til produsentene (output). Hvis du gjør arkitektoniske endringer på input, forandrer output seg automatisk. Når tegningen er ferdig, har du samtidig oppskriften til byggprodusenten klar – i et språk som byggrobotene (CNC-maskinene) forstår, forklarer Mork fornøyd.

Han bruker musa og løfter mønehøyden på garasjen han har oppe på PC-en akkurat nå, og mens vinkler og takflater endrer seg, forandrer programmet samtidig knutepunkter og materialmål. Kanskje skal samarbeidspartner Snekkeriet i Verdal la sine CNC-maskiner tolke denne outputen og 3D-printe modulene, hvis det blir bygging?

Programmet lærer

Det aller lureste med programmet er at det lærer av hvert prosjekt. – For hvert prosjekt programmerer man jo et verktøy som kan gi overføringsverdi til andre prosjekter, og samle opp de lure løsningene, understreker Mork, som er blant pionerene på området parametrisk design.

 Men han er ikke helt alene. – Mange arbeider med dette området, og store arkitektbyråer som Snøhetta, Helen & Hard, BIG og MAD bruker disse metodene aktivt. Stadig flere leverandører produserer dessuten med CNC-maskiner. Som nye medlemmer av treklyngen Woodworks! får vi nå kontakt med mange av dem, og utvikler svært konstruktive samarbeid. På sikt kan vi med hi-tech digitale metoder få ned kostnadene på unike arkitekttegnede løsninger, og få til en slags industriell produksjon av unikt håndverk, tror Mork.

– Dette utfordrer hele sagbruksbransjen. Får vi ferdige elementer som går rett inn i bygget der de er tenkt på forhånd, kan det bli mindre bruk for ferdigproduserte «to tom åtte» og terrassebord, avslutter den unge arkitekten.

Fakta:

Rallar Arkitektbyrå

Rallar-arkitektene Thea Hougsrud Andreassen, Anders Gunleiksrud og John Haddal Mork startet praksis for åtte år siden under studiene. Nå er alle utdannete arkitekter for lengst, og Haddal Mork har nylig prosedert sin doktorgrad på parametrisk design. De unge arkitektene har spesialisert seg på tre og ønsker primært å benytte kortreiste materialer. Et annet ønske er å få være med idéene og tegningene hele veien til ferdig bygg, for å sikre resultatet. Derfor samarbeider de tett med lokale produsenter og leverandører om innovative systemer og prosesser som kan strømlinjeforme unike løsninger til rasjonell produksjon. Arkitektbyrået holder til i Trondheim.

Tekst og foto: Line Venn

Publisert 30. september 2020