Per Lind 70 år

- Ja, hvordan føles det hr. Per Lind å ha vært 43 år på Treteknisk?

- Jo, her på Treteknisk er det ganske mange som har hatt 40-årsjubileum. Det må jo tyde på at fag og folk er interessante. Mitt fagområde omfatter et forholdsvis lite miljø, og da har jeg fått delta på de fleste nivåene innenfor dette.

Hvorfor tre?

Jeg var jo ingen tremann fra barnsben av, selv om navnet er Lind og jeg nesten er Harstadværing. Det er mange på Treteknisk som har eller har hatt trerelaterte navn, men jeg har ikke blitt mye mobba for det. Vi hadde en gang en bibliotekar som het Furu til etternavn, og da vi ble presentert, var det en av de muntre som sa: «bare det ikke blir en liten bjørk».

 Jeg studerte kjemi ved NTH frem til 1976, og hadde fått med meg et semester med treforedlingskjemi. Da var jeg dus med «biokjemi» og organisk kjemi, så da var det noen som mente jeg vel kvalifiserte for Norsk Treteknisk Institutt? Da var det som nå over 30 ansatte, og alle gikk i hvit frakk! Jeg var vel ikke akkurat der. Laboratoriet brukte grå og blå frakk. Det var vel mest for å spare på egne klær og fyringsutgifter. Jeg brukte ikke hvit frakk på kontoret.

 Lim et av satsingsområdene

Instituttet hadde gjennom flere år bygget opp limkompetanse. Eirik Raknes var min eminente læremester og humorist. Han hadde sjelden god limkunnskap innen møbel, spon, trevare og trelast.

I startfasen ble jeg, som ganske fersk, underviser i limteknikk på Norges Trelastskole/Byggskolen. Det var moro, og gjennom de seansene fikk jeg kontakt med mange i bransjen.

Etter hvert som kontrollordningene grep om seg, ble det også behov for kontroll ute på bedriftene. Norsk Limtrekontroll hadde sitt sekretariat med kontroll og testorgan hos Treteknisk. Hvert 8. år kunne jeg smykke meg med tittelen generalsekretær i Nordisk Limtrenemnd. Instituttet utarbeidet også Nordisk Limliste for aktuelle limtyper, og den revideres fortløpende.

På den tid fantes Bransjeforskningsfondet, og instituttene fikk her lettere tilgang til midler til forskning og kompetanseoppbygging. Vi hadde da mange store og små oppdrag og forskningsoppgaver sammen med bedriftene, og vi lærte utrolig mye. Det har vi hatt med oss i videre oppgaver. Treteknisk lå langt fremme innen testing og godkjenning av lim, limteknologi samt prosessteknologi. Prosjekter, bedriftskunnskap, kontrollvirksomhet og undervisning – en herlig blanding.

Forskning med stor F

Fingerskjøtteknologi har vært et viktig interessefelt, blant annet fordi limtrebjelkenes styrke er helt avhengig av disse skjøtene.

Utherding av limet i fremstillingen av konstruksjonslimtre er selvfølgelig avgjørende for sluttproduktets kvalitet. De tidligere limsystemene var helt avhengig av tilført varme for å herde ut innen rimelig tid, og kunsten var da å ha kontroll på temperaturen i herdeprosessen.

Vår Håkon Toverød var med på å utvikle programmet «Herdegrad». Vi klarte gjennom logging av overflatetemperatur å simulere temperaturstigningen innover i bjelketverrsnittet. Dermed kunne vi sette grenser for nødvendig pressetid, og styringssystemet «Herdegrad» ble utviklet i samarbeid med Dynea og Casco. Programmet ble kjøpt av flere bedrifter både her hjemme og ute i Europa.

Vi lagde også modeller for beregning av «springback» i laminerte møbelbuer og i buede limtrekonstruksjoner. Presseformene måtte ta hensyn til at buene kunne forandre fasong idet de ble «sluppet løs» og at bruksklimaet ville påvirke fasongen.

Etter hvert fikk vi utstyr for rasjonell klimalogging. Med basis i uteklima har vi kunnet beregne fuktighet i trevirket innendørs for aktuelle produkter. På Trollstasjonen i Antarktis fant vi ut at den midlere likevektsfuktigheten gjennom året vi logget var nede på 1,3 %, akkurat slik vår teoretiske modell forutsa. Det varmebehandlede bjørkegulvet som ble lagt der taklet dette godt.  

Innen standardisering var vi langt framme, og vår kunnskap ble benyttet i utvikling av de harmoniserte standardene for limtre og fingerskjøting i Europa.

I starten hadde vi en haug med sekretærer, regnemaskin med pling, IMB kulehodemaskin med rettetast og 4 gjennomslag, hullkort og EDB. Men vi fikk da forsket.

På 90-tallet ble instituttet godkjent for å sertifisere limtre fra Europa for eksport til Japan. Dette har medført en stor oppdragsmengde for Treteknisk, både gjennom besøkskontroll samt testing av lim og produkter fra ca. 20 bedrifter. Så innen lim og limtre skal det nå være ca. 5 årsverk på instituttet.

Noen endringer?

Hva har endret seg på fire tiår? Det med frakker er nevnt, og så er det flere kvinnelige ansatte innen fagområdene. Da jeg begynte i januar 1977 var det ingen. Forskningen er det blitt noe mindre av, men det er blitt en større andel kontroll og sertifisering. Det å være ute på bedrifter og finne gode løsninger er jo de beste oppgavene. Med årene tror jeg at det har blitt nærmere 1000 bedriftsbesøk.

 Ja, og hva nå da?

- Lind, du har lett for å samle mye trerelaterte saker på kontoret?

- Ja, det er ikke lett å komme seg fram etter hvert. Jeg har jo byttet kontor her i bygget noen ganger, og det hjelper. Da går det ut noen europaller med gode og dårlige produkter. Men nå må jo alt ryddes ut!

Om en er 70 så er jo interessen og kunnskapen likevel i behold. Jeg har stadig byggerier på gang, og to Folkevogner å plundre med. Ei Boble 62-modell og en campingbil i hippiefarger fra 65 hentet hjem fra California. Og så har jeg i alle fall litt tro på at instituttet og bransjen ønsker noen gode råd innimellom fra en gammel rev!

Ettermæle

Midt på 70-tallet var det ikke flust med penger. Så da var transportmidlene Boble og Simca med karosseri i ymse farger. Noen utenlandske akademikere fikk seg interessant skyss i biler med f.eks. trekasse som førersete.

I Namdalen tok det tid å samle rapportmateriale fra en nypløyd kornåker. Rapporter fra 8 bedrifter lå i en åpen blå jobbkoffert, i form av en trekasse fra Trøndermeieriet. Denne ble gjenglemt på biltaket.

Da andre hadde langt hår, hadde Per Lim kort, og omvendt. Linds arbeidsantrekk er for øvrig i det sorte - og ingen skjorter med knapper! 

Lim i neste etappe

Per Lind trer tilbake og nye tar over. Fra venstre; Carlos Einar Myrebøe og Karl-Christian Mahnert og Per Lind. Fabian Dombrowski er også med i fagteamet.

Liming av tre blir stadig viktigere i treindustrien, noe særlig den voldsomme økningen i bruk av krysslimt tre (massivtre) viser. Utvikling og testing av lim og liming av tre ved Treteknisk vil derfor fortsette i uforminsket styrke. Jobben vil nå overtas av andre fagpersoner ved Treteknisk, en overgang som har holdt på en tid. Det er etablert en egen faggruppe som heter lim og konstruksjoner, som Per har vært en del av det siste året. Per vil fortsatt være tilknyttet Treteknisk for å støtte denne gruppa i den videre utviklingen av kompetanse på lim ved Treteknisk.

Per Skogstad
Publisert 28. september 2020