Returtre kan benyttes i ny produksjon

Bruk av returtre er en av flere arbeidspakker i prosjektet. Partnere i hele Europa har deltatt i arbeidet.

– Hovedhensikten var å se på hvilke muligheter vi har til å benytte virke som ikke blir så mye brukt i dag. Da er det interessant å se bruken av returtre i denne sammenhengen, sier Stenstad. I de store mengdene med byggavfall er det også mye trevirke.

Rådgiver Andreas Stenstad i Treteknisk

– Vi har sett på krysslimt tre og hvordan returtre kan benyttes i dette. Massivtre har vært et populært materiale å bygge med de senere årene og har fått økt popularitet særlig i mindre bygg innen omsorgssektoren og i skoler.

– Det nærmer seg prosjektavslutning. Underveis har vi gjort mange undersøkelser på plank og lameller av returtre og hvordan returtre fungerer som råmateriale til massivtre.

Praktiske forsøk

– Det siste vi gjorde var å bruke en del lameller vi har fått fra Ragn Sells. Disse er renset og høvlet før vi laget en prototype med fem sjikt som vi har limt opp, sier Stenstad.

Returtre fra Ragn Sells

– Så lenge det er tørt og høvlet, så fungerer det like godt som nytt virke. Vi så ingen svakhetstegn. Og det var ingen tegn til at virket var brukt tidligere.

I massivtre (krysslimt tre) er det mest nærliggende at disse lamellene benyttes i tverrgående retning. Her er det kun skjæregenskaper som er begrensningen. Dette er en egenskap som skiller lite mellom høykvalitetsvirke og lavkvalitetsvirke. Returtrelamellene har blitt bøyetestet - plank til brudd i henhold til standarden. Både stivhet og bøyefasthet er målt.

– Vi merket ingen svakhet i våre tester. Heller ikke limbarheten er svekket fra limforsøkene vi har gjort. Standarden for visuell bedømming (NS INSTA 142) - årringer, kvist, skader - blir streng i denne sammenheng. Mye av virket har vært gjennom riveprosesser, men rivningsskadene har lite å si for returtreets egenskaper, basert på det vi har testet.

I og med at returvirket benyttes i tverrgående sjikt, er også skjæregenskapene testet i prototyper med korte spenn med tilfredsstillende resultater. Det er heller ikke målt svekkelse i stivheten.

Bøyetesting av små prototyper produsert av studenter ved NMBU

Kan brukes, mangler standard

Stenstad mener det er helt klart at returtre kan benyttes. Men det må være tørt og rett nok og uten fremmedelementer.

– Mye av returvirket har stått mange steder og har spiker, skruer og hengsler i seg. Det må derfor utvikles en prosess som fjerner metall på en enkel måte.

– Et vesentlig problem er at i dagens standard for massivtre står det kategorisk at returtre ikke skal benyttes. Det blir helt feil, mener Stenstad. Standarden har ikke blitt en harmonisert standard og bør endres før den blir det.

– Det er problematisk at det ikke finnes noe regelverk for bruk av returtre. Uten det vil ingen uten videre godta bruk av returtre. Vi må få et regelverk for godkjenning av returtre på en effektiv måte. Det bør være en forenklet styrkevurderingsmekanisme og ikke en full sertifiseringsmølle, mener Stenstad.

Prototype med 5 sjikt returtre laget hos Treteknisk

Videre arbeid

Gjennom konsortiet sirkTRE er det søkt Forskningsrådet om støtte fra den nye satsningen Grønn plattform. Denne skal bidra med midler til forsknings- og innnovasjonsdrevet grønn omstilling for å skape et samfunnsøkonomisk lønnsomt og bærekraftig næringsliv, som bidrar til grønn omstilling. Søknadsfristen var 12. mai, og vedtak om støtte vil bli gjort i september.

– Det er mange delprosjekter som skal videreføres. I vårt delprosjekt ønsker vi spesielt støtte til å gjennomføre flere casetester, sier Stenstad.

– Prosjektet skal starte i januar 2022 og vil vare i tre år.

Det er mange spørsmål som skal besvares underveis. Ikke minst er det viktig hvordan markedet reagerer. Hvordan vil bruk av returtre påvirke skogbruk og forbrenning er andre spørsmål som må utredes.

Et annet aspekt Stenstad er opptatt av er hvordan hus utformes slik at de kan demonteres på en fornuftig måte og brukes i andre sammenhenger. Ofte er hus så limt og skrudd sammen at de ikke kan benyttes på nytt.

– Hvilken tidshorisont er det snakk om før vi kan se returtre i normal produksjon?

– Skal jeg gjette, vil jeg tro at vi i løpet av en femårs periode har kommet veldig mye lenger, avslutter Stenstad.

Knut Randem