Treteknisk Kompetanse: Nøkkelfaktorer for Grønn Omstilling
Myndigheter og fagmiljøer peker på behov for mer kompetanse for å kunne utnytte miljøgevinsten av økt bruk av tre. I en ny forskningsrapport har Treteknisk og Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) sett på kompetansebehovet og hvordan dette kan dekkes. Økt bruk av tre har et stort potensial for reduksjon av utslipp. Dette vil kreve innovasjon og kompetanseutvikling på flere nivåer.
Økende behov
Et grønt skifte forutsetter ny teknologi, og for å utnytte teknologien trengs ny kompetanse hos de som jobber i trenæringen.
I rapporten vises det blant annet til NHOs kompetansebarometer hvor halvparten av bedriftene antar at dagens oppgaver vil måtte endres som følge av en grønn omstilling. Tidligere forskning trekker også frem behov for tekniske og digitale ferdigheter, samt bred kompetanse om bærekraft og sirkulær økonomi.
I 2022 ble det innført påbud om å utarbeide klimagassregnskap for boligblokker og yrkesbygg. Dette betyr at alle byggevarer bør ha miljødeklarasjoner (EPD). For produsentene medfører dette behov for kompetanse både om selve klimagassberegningen og om hvordan driften rasjonelt bør organiseres og administreres.
I den nylig publiserte undersøkelsen fra Treteknisk og NIFU pekes det på behov for teknologiske innovasjoner, men minst like viktig er de menneskelige faktorer forbundet med læring, kunnskapsdeling og kompetanseutvikling.
Tilbydere av trefaglige kompetanse
Forskerne har undersøkt tilbydere av kompetanse, Fagskolen i Agder og Fagskolen Innlandet har begge i samarbeid med næringen utviklet bransjeprogrammer for treindustrien. Treteknisk er også undersøkt, denne delen av undersøkelsen er utført av forskerne fra NIFU som et selvstendig arbeid.
Samarbeid om utvikling og deling av kompetanse er vel forankret gjennom tariff og avtaler i arbeidslivet. Tilbyderne framhever også tett samarbeid med næringen som noe som prioriteres, på tross av dette har det vært utfordrende for fagskolene å få tilstrekkelig antall elever til bransjeprogrammene.
Innovasjonsklyngene blir nevnt som en viktig tilrettelegger for kompetanseutvikling og deling.
Hos Treteknisk er det utviklet en digital kompetanseplattform som er tilpasset brukernes ønske om å personlig tilpasse innhold og ikke minst ha mulighet til å studere hvor som helst – når som helst. Plattformen retter seg mot et bredt spekter av brukere, men teoriundervisningen mot et fagbrev for trelast- og limtreproduksjon er fortsatt et viktig satsningsområde.
Fagbrev eller tilsvarende grunnkompetanse er basiskunnskaper hos kandidater som starter ved fagskolene. Der tilbys kortere kursmoduler både for heltidsstudenten og i studieopplegg som kan tas i kombinasjon med jobb.
Det samlede tilbudet gjør det mulig å starte med et kort introduksjonskurs og gå hele veien frem til doktorgrad.
Anbefalinger fra forskningsrapporten
Rapporten påpeker behovet for bedre koordinering og samarbeid mellom de ulike utdanningstilbydere og et tettere samarbeidet med næringslivet. Myndighetene oppfordres til å se på sin rolle i å tilrettelegge for dette.
Det blir en utfordring når digitale kompetanseplattformer etterspørres av både næringsliv og studenter samtidig som mangel på grunnleggende IT-kompetanse er en årsak til frafall. Rapporten peker på at skal dette avverges er det nødvendig med samarbeid og koordinering blandt både myndigheter, arbeidsgivere, fagforeninger og utdanningsinstitusjoner.
Både uformelle nettverk og innovasjonsklynger vil kunne utfylle kompetansetilbyderne både når det gjelder å fange opp behov og når det gjelder å gjøre tilbudene kjent og tilgjengelig.
Les mer i rapport nr. 91: Tilbydere av trefaglig kompetanse
Rapporten er en del av forskningsprosjektet Inno4Tree som finansieres av Forskningsrådet.
