Overflatebehandling av utvendig kledning

Når ubehandlet trevirke eksponeres utendørs, setter lyset i gang en fotokjemisk nedbrytning. Lysets UV-del er mest virksom, men også det synlige lyset gir nedbrytning. Ligninet i treet som binder vedcellene sammen bry-tes ned, slik at det blir vannløselig og etter hvert vaskes ut av regnet. Overflatesjiktet vil etter en tid bestå av løsrevne, mer eller mindre nedbrutte cellulosefibre. Allerede etter 2-4 uker er flaten blitt mekanisk svekket, og i en sone 1-3 mm innover er veden mer porøs og sugende.

Om en treoverflate er nedbrutt, eller fliskrittende som det også kalles, kan testes ved å skrape i treet med neglen eller benytte en tape for å se hvor lett trefibrene løsner. Lysnedbrutt tre blir i første omgang gult/gulbrunt, og til slutt værgrått, uansett treslag. Dette gjelder også om treet er trykkimpregnert, selv om enkelte impregneringsmidler bevarer utseendet bedre enn andre.

• Trykkimpregnering

Fuktighet i form av regn, slagregn og kondens (dugg) fukter opp ubeskyttet tre slik at det sveller. Når treet tørker ut igjen, vil det krympe. Vekselvis svelling og krymping kan gi deformasjoner og sprekkdannelser. Dersom treet holdes fuktig i lange perioder, kan sopp utvikle seg og føre til misfarging og råte. Det skilles mellom overflatesopp og råtesopp. Overflatesopp, som for eksempel svertesopp, forårsaker ikke råte. Men soppen gir misfarging av overflaten som kan være meget sjenerende, spesielt på lyse flater. Råtesopper derimot, bryter ned trevirket slik at både vekt og styrke reduseres. Over tid vil en ubehandlet tre-overflate tæres bort av vær og vind (erosjon), men dette går sent: 5-6 mm på hundre år i normalt sørnorsk klima. I ekstra værharde strøk går erosjonen raskere, og her kan utskifting bli aktuelt allerede etter 20-25 år.

• Soppskader på tre

Ved en overflatebehandling vil trevirket kunne beskyttes mot vanninntrengning. Trevirket blir da mer dimensjonsstabilt og mindre utsatt for soppangrep. Overflatebehandlingen skal være vannavstøtende og tett nok til å beskytte mot vanninntrengning utenfra. Samtidig skal den være så dampåpen at vann, som først har trengt inn, kan tørke raskt ut igjen. Foruten overflatebehandling, er konstruktiv beskyttelse i form av effektiv vannavrenning og lufting nødvendig for å beskytte trevirket. Overflatebehandlingen skal også gi treet et slitesjikt (offersjikt). Det må fornyes med visse mellomrom, slik at man slipper værslitasje (erosjon) på selve trevirket. Ved å bruke overflatemidler som inneholder pigmenter (finfordelt pulver som bestemmer farge og dekkende evne) vil treoverflaten beskyttes mot lysnedbrytning. Klare (upigmenterte) behand-linger som oljer og lakker beskytter ikke mot lysnedbryting. En viss beskyttelse kan oppnås ved tilsetning av UV-absorbere. Effekten blir likevel ikke så god som for pigmenterte systemer. Klar behandling frarådes brukt utendørs. Unntaket er dører laget av teak eller andre edle tresorter som står beskyttet mot direkte værpåkjenninger.

• Beskyttelsesmidler

• Underlaget må være tørt.
• Unngå å male/beise i fuktig vær og sterkt solskinn. Begynn med vest- og nordvendte vegger om morgenen, og følg om mulig etter sola rundt huset.
• Mal/beis veggen ovenfra og ned. Ved beising påføres beisen panelbordet ”vått i vått” i hele panelbordets lengde for å unngå skjemmende skjøter.
• Ved bruk av akrylprodukter bør temperaturen være over 8 °C ved påføring. Lagringstemperaturen må være over 0 °C, da produktene ikke tåler frost. Alkydpro-duktene kan teoretisk påføres ved kuldegrader. Det anbefales ikke, da fuktighet i trevirkets overflate er frosset, slik at vedheften av overflatebehandlingen kan påvirkes.
• Pensler som har vært brukt til olje-/alkydprodukter, rengjøres i white-spirit. Pensler brukt i vanntynnede produkter, rengjøres i vann. Rengjøringen må gjøres før malingen har tørket.