Grønn omstilling i norsk treindustri, kompetansebehov og tilbydere

Treindustrien står overfor økende krav til spesialisert kompetanse som følge av den pågående grønne omstillingen. For å nå Norges mål om å redusere klimagassutslippene med 55 % innen 2030, sammenlignet med 1990-nivåene, må alle sektorer bidra til utslippskutt. Byggesektoren, som utgjør en betydelig andel av de nasjonale utslippene, har et stort potensial for å redusere sitt klimafotavtrykk gjennom økt bruk av tre. Dette forutsetter en helhetlig satsing på kompetanseutvikling, forskning og teknologiutvikling i hele verdikjeden.

Denne innsikten kartlegger kompetansebehov i den trebaserte byggeindustrien med et særlig fokus på økt bruk av tre i bygg. Basert på analyser av jobbannonser, intervjuer og utdanningstilbud, fremheves både kompetansebehov og muligheter for utvikling. Tre sentrale aktører – Fagskolen Innlandet, Fagskolen Agder og Norsk Treteknisk Institutt – spiller en nøkkelrolle i å møte bransjens behov, men det er behov for tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv.

Rapporten understreker også viktigheten av kunnskapsdeling og kompetanseutvikling i overgangen til en grønnere industri. Disse funnene er utdypet i «Treteknisk rapport 91» (Rapport 91, 2024) som gir innsikt og anbefalinger for bransjen og til å videreutvikle politikken. Nye kompetansebehov og utfordringer ved å skaffe denne kompetansen belyses videre i en vitenskapelig artikkel «Competence needs in the wood-based construction industry in Norway».

Trebruk i byggesektoren: en vei til lavere utslipp og økt innovasjon

Treindustrien er en nøkkelfaktor i overgangen til en bærekraftig økonomi, der økt bruk av tre i byggenæringen kan bidra vesentlig til å redusere klimagassutslipp og møte nasjonale og globale klimamål. Byggesektoren står alene for omtrent 40 % av verdens samlede klimagassutslipp (UNEP, 2019), og ifølge FNs klimapanel (IPCC, 2022) kreves drastiske kutt for å nå målene i Parisavtalen. Treets karbonlagringskapasitet gjennom hele livssyklusen gir byggenæringen et viktig verktøy for utslippsreduksjon.

Regjeringen har fremhevet bærekraftige byggeløsninger som en del av klimaplanen for 2021–2030 (Meld. St. 13, 2020–2021), der trebruk spiller en sentral rolle. For å gjennomføre denne omstillingen kreves innovasjon – både forbedring av eksisterende løsninger og utvikling av nye produkter og verdiskapende aktiviteter (Fagerberg, 2005). Utvikling av kunnskap og kompetanse må stå i sentrum for denne prosessen (Bergek et al., 2008).

Kompetanseutvikling på alle nivåer er avgjørende for at byggesektoren skal lykkes med å øke trebruken. Både teknologi og arbeidskraft må tilpasses fremtidens krav, som en rapport fra NIFU «Kompetanse for grønn omstilling» (Normann et al., 2023) fremhever. For å sikre en helhetlig og rettferdig grønn omstilling må det tilrettelegges for samarbeid mellom myndigheter, utdanningsinstitusjoner og industrien.

Kompetanseutvikling som nøkkel for grønn omstilling i skog- og trenæringen

En grønn omstilling av norsk økonomi krever rask tilpasning til nye kompetansekrav på tvers av næringer.  Denne omstillingen utløser behov for en bredere og mer variert kompetanseutvikling. NHOs kompetansebarometer viser at over halvparten av norske bedrifter forventer betydelige endringer i oppgaver som følge av grønn omstilling, og ca. 70 prosent av respondentene peker på kompetanseheving som et avgjørende virkemiddel for å møte fremtidens utfordringer (Rørstad, Børing & Solberg, 2023). Særlig fremheves behovet for teknisk og digital kompetanse, kombinert med kunnskap om bærekraft og sirkulær økonomi (Normann et al., 2023).

Landbruks- og matdepartementets Skog22-strategi (Olofsson, 2014) fremhever at skog- og trenæringen må videreutvikles som en kunnskapsbasert næring med stabil og forutsigbar tilgang på relevant kompetanse. Dette krever et nært samarbeid mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner for å sikre at utdanningsløpene er relevante for fremtidens arbeidsliv. Både fag- og yrkesutdanninger samt høyere utdanning innen skog- og trefag må gis en sentral rolle i den kunnskapsbaserte verdikjeden. Strategien understreker viktigheten av å sikre tilstrekkelig og forutsigbar finansiering for utdanningsløpene, blant annet gjennom etablering av regionale kompetansesentre som kan operere på tvers av fylkesgrenser.

For å forstå kompetansetilbudene i den trebaserte verdikjeden har vi benyttet informasjon fra utdanning.no, en nasjonal informasjonsplattform for utdanning og kompetanse driftet av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Fagskolen Innlandet og Fagskolen Agder har utviklet bransjeprogrammer for treindustri, mens Treteknisk (Byggskolen) tilbyr fagutdanning innen trelast- og limtreproduksjonsfaget. Disse utdanningene representerer sentrale tiltak for å dekke fremtidige kompetansebehov i skog- og trenæringen. Tabell 1 viser en samlet oversikt over utdanningstilbydere rettet mot trenæringen og trebasert byggfag.

Tabell 1: Oversikt over tilbydere av utdanning rettet mot treindustrien og trebasert byggfag

Det politiske målet om økt bruk av tre som byggemateriale krever en betydelig satsing på kompetanseutvikling. For å sikre Norges ledende posisjon i grønn omstilling må vi styrke de politiske og økonomiske virkemidlene som fremmer relevant utdanning og kunnskapsutvikling i skog- og trenæringen. Investering i kompetanse er en forutsetning for bærekraftig omstilling og en nødvendighet for å møte fremtidens krav til grønn verdiskaping.

Strategisk kompetanseutvikling i treindustrien for en grønn fremtid

For å sikre at treindustrien tar en ledende rolle i den grønne omstillingen, er det avgjørende å identifisere og forstå bransjens fremtidige kompetansebehov. En omfattende kartlegging ble gjennomført ved hjelp av jobbannonseanalyse, gruppeintervju med HR-ledere og flere intervjuer med andre aktører fra treindustrien.

Rundt 500 tilfeldige jobbannonser fra byggsektoren i Norge ble innhentet og analysert. Annonsene ble hentet fra NAV (Arbeids- og velferdsetaten) og finn.no, som er sentrale markedsplasser for publisering av stillingsannonser. Disse kildene kategoriserer annonser etter ulike næringssektorer og var vår primære datakilde. I tillegg ble relevante fagblader som Teknisk Ukeblad (TU), Norsk Skogbruk, Magasinet Treindustri og Tre & Profil benyttet. Annonsene ble sortert innen bygg, industri og produksjon.  Etter en grundig utvelgelse ble 100 relevante annonser valgt ut for å avdekke kompetansekrav spesifikke for treindustrien. Analysen viste tydelige endringer i etterspørselen etter kompetanse, med økende krav til spesialisering, teknisk innsikt og bærekraftskompetanse.

For å få en dypere forståelse av kompetanseutviklingen ble det gjennomført et gruppeintervju med HR-ledere fra ti ulike bedrifter i treindustrien. HR-lederne ga verdifull innsikt i hvordan rekrutteringsstrategier tilpasses en stadig mer krevende og spesialisert bransje. De fremhevet både utfordringer og muligheter knyttet til å skaffe, utvikle og beholde kompetanse som er avgjørende for bærekraftig omstilling.

Kartleggingen avdekket et behov for bedre samarbeid mellom utdanningssektoren, arbeidsgivere og myndigheter for å sikre bransjen tilgang til relevant kompetanse. Ved å tilrettelegge for strategisk kompetanseheving og livslang læring kan treindustrien styrke sin posisjon som en sentral aktør i utviklingen av fremtidens bærekraftige byggesektor.

Hvordan har kompetansekravene og -utviklingen endret seg de siste 10 årene?

De siste 10 årene har kompetansebehovene i den norske trebaserte byggeindustrien utviklet seg betydelig. Kompetanse innen livssyklusanalyse (LCA) og miljødeklarasjoner (EPD) har blitt sentrale, selv om disse fortsatt ikke er lovpålagte. Markedet etterspør god miljødokumentasjon for å sikre sertifisering av produkter, noe som kan bli et krav i fremtiden.

Teknisk- og digital kompetanse har også vært avgjørende gjennom hele perioden. Behovet for ferdigheter knyttet til kostnadseffektivitet og råvareutnyttelse har økt, mens etterspørselen etter spesifikke konsepter som LEAN har avtatt noe. Samtidig har lengden på jobbannonser økt kraftig, og nesten 46 % av annonsene overstiger nå 2000 ord. Finn.no har gjennomført en undersøkelse som viser at annonser med over 2000 tegn får lavere respons, og at optimal lengde ligger rundt 2000 tegn (Schibsted ASA, 2022). Korte, presise annonser fremstår derfor som mer effektive for å nå målgruppen.

Økt etterspørsel etter miljøbevissthet og bedre kommunikasjonsferdigheter har blitt en tydelig trend, noe som reflekterer skiftende markedskrav og en bredere omstilling mot bærekraft.

For å møte fremtidens krav bør det legges til rette for bedre opplæringstilbud, samtidig som bedrifter får støtte til å utvikle målrettede rekrutteringsstrategier som sikrer etterspurt kompetanse.

Hvordan planlegger bedriftene å tilegne seg nødvendig kompetanse for å møte kravene til grønn omstilling?

Norske bedrifter møter kompetanseutfordringene ved å rekruttere basert på holdninger og personlige verdier knyttet til grønn omstilling. HR-ledere melder at mange arbeidssøkere mangler spesifikke ferdigheter, noe som gjør intern opplæring essensiell. Denne opplæringen tilrettelegges for både nye og eksisterende ansatte, og livslang læring blir en nøkkel til kompetanseutvikling. I tillegg fremhever mange bedrifter sin bærekraftige praksis gjennom bruk av PEFC- og FSC-sertifisering for å tiltrekke miljøbevisste søkere.

Politikere kan bidra ved å sikre støtte til fleksible utdanningsløp og etterutdanningstilbud, slik at bedriftene raskere kan tilpasse seg skiftende kompetansekrav.

Hvordan jobber utdanningssektoren for å sikre at næringen får tilgang på etterspurt kompetanse?

Utdanningsinstitusjoner har utvidet sitt fokus på bærekraft og sirkulær økonomi, men det er fortsatt et gap mellom bransjens behov og tilgjengelige utdanningstilbud. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) spiller en viktig rolle i å tilpasse utdanningene til fremtidens krav. Flere institusjoner har innført kurs innen LCA og EPD for å møte markedets økende etterspørsel.

For å sikre relevant kompetanse bør det innføres insentiver for tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og næringen, med fokus på praktiske ferdigheter og bærekraftig innovasjon.

Hvilke utfordringer står vi overfor når det gjelder å møte fremtidige kompetansekrav?

Små og mellomstore bedrifter melder om begrensede ressurser og tid til kompetanseutvikling. Dette gjør det utfordrende å møte kravene til grønn omstilling, særlig når det er vanskelig å finne spesialister på området.  Aldringen i arbeidsstyrken forsterker denne utfordringen, samtidig som det er et stort behov for å tiltrekke yngre arbeidstakere til yrkesfag.

Politikken bør legge til rette for spesifikke opplæringsstøtteordninger og bransjetilpassede utdanningstilbud for å sikre raskere tilpasning til fremtidige kompetansekrav.

Hvilke uutnyttede muligheter finnes for å styrke koblingen mellom næringens behov og utdanningssektorens tilbud?

Det finnes stort potensial i å øke samarbeidet mellom bransjeforeninger, næringsliv og utdanningssektoren. Spesialiserte etter- og videreutdanningstilbud tilpasset treindustriens behov vil styrke næringens konkurransekraft og fremme grønn omstilling. Flere praksisplasser og lærlingordninger kan gi studentene verdifull erfaring og samtidig styrke rekrutteringsgrunnlaget for bransjen). I tillegg er felles forsknings- og utviklingsprosjekter (FoU) viktige virkemidler for å fremme bærekraftige innovasjoner.

For å realisere disse gevinstene bør regjeringen vurdere tiltak som fremmer tettere samarbeid mellom bransjeorganisasjoner og utdanningsinstitusjoner. Et slikt samarbeid vil muliggjøre raskere og mer målrettet utvikling av relevante utdanningsløp, styrke bransjens konkurranseevne og bidra til en grønn fremtid.

Kan et tettere samarbeid mellom bransjeforeninger og utdanningsinstitusjoner bidra til bedre kompetanseutvikling?

Flere HR-ledere understreker behovet for et mer strukturert samarbeid mellom bransjeforeninger og utdanningsinstitusjoner. Slike partnerskap kan bidra til å identifisere kompetansebehov tidligere og utvikle relevante tilbud som fremmer bærekraftig innovasjon og omstilling i treindustrien, som vil sikre fremtidig konkurransekraft.

Oppsummering og veien videre:

For å sikre at treindustrien er rustet til å møte fremtidens utfordringer, må samarbeidet mellom utdanningssektoren og næringslivet intensiveres. Det er avgjørende å prioritere fleksible og fremtidsrettede utdanningsmodeller, styrke satsingen på digitalisering og bærekraft, samt sikre en helhetlig og strategisk koordinering mellom alle relevante aktører. Treindustrien står overfor et økende behov for spesialisert teknologisk trekompetanse, miljø- og bærekraftskompetanse, digital kompetanse og tverrfaglig kompetanse. Videre er bred lederkompetanse på mellomledernivå avgjørende for å sikre en bærekraftig utvikling i sektoren, noe de bransjerettede utdanningsprogrammene har som mål å ivareta.

Klimautfordringene forsterker behovet for økt og korrekt bruk av tre som byggemateriale. For å imøtekomme dette behovet må industrien ha kapasitet til å beregne og dokumentere produkters klimaavtrykk. Våre informanter peker på at industrien i dag står overfor begrensninger knyttet til ressurser, digital infrastruktur og nødvendig fagkompetanse for å håndtere denne utviklingen i tilstrekkelig tempo.

Fagskolene og Treteknisk tilbyr kurs og opplæring som er tilpasset bransjens behov, med praktisk og arbeidsnær læring. Til tross for positive tilbakemeldinger fra både studenter og bedrifter, opplever fagskolene lav deltakelse på bransjeprogrammene, mens kurs arrangert av interesseorganisasjoner har langt bedre oppslutning. Mangelen på overordnet samordning mellom ulike kompetansetilbydere fremstår som en vesentlig barriere. Fagskolene rapporterer om mangel på fagkompetanse som instituttsektoren kan tilby, mens Treteknisk peker på lav digital grunnkompetanse hos kandidater – et område fagskolene tilbyr kurs innen. Fagskolene møter også utfordringer knyttet til dialog og koordinering med videregående opplæring.

Strategiske anbefalinger basert på rapportens funn:

• Utvikling av en nasjonal samordningsstrategi: Myndighetene bør utarbeide en overordnet strategi for organisering, ansvarsfordeling og samarbeid mellom ulike kompetansetilbydere. Denne strategien bør ta høyde for fleksibilitet og lokal tilpasning, og vektlegge styrket samarbeid mellom fagskoler og videregående opplæring.
• Fjerning av deltakelsesbarrierer: Det er nødvendig med tiltak som gjør etter- og videreutdanning mer tilgjengelig for ansatte i industrien. Et samarbeid mellom myndigheter, arbeidsgivere, fagforeninger og utdanningsinstitusjoner kan bidra til å senke barrierene og øke deltakelsen i kompetanseutvikling.
• Styrket samarbeid med instituttsektoren: Instituttsektoren bør i større grad integreres i fagskolenes undervisning for å styrke fagkompetansen. Nye digitale læringsplattformer kan bidra til å redusere kostnadene knyttet til reise og undervisning.
• Bedre koordinering av kompetansetilbud: Fagskolene og Treteknisk bør intensivere samarbeidet for å sikre komplementære utdanningstilbud. Ved å bli bedre kjent med hverandres styrker kan de gi næringen mer helhetlig informasjon om tilgjengelige kurs og opplæring. Dette inkluderer fagskolenes styrke innen digital grunnkompetanse og Treteknisk sin spesialisering på trekompetanse og miljødokumentasjon.
• Felles kartlegging av kompetansebehov: Et tettere samarbeid mellom fagskolene og Treteknisk om behovskartlegging kan sikre bedre tilpasning av kurs og opplæring til næringens behov.
• Tettere kobling mellom kompetansetilbydere og bedrifter: For å sikre målrettede kurstilbud må kompetansetilbydere samarbeide tettere med bedriftene. Arbeidsgivere må også foreta systematiske kompetansekartlegginger for sine ansatte som en del av livslang læring.
• Nøytral koordinering gjennom innovasjonsnettverk: Innovasjonsklynger og nettverk som Treindustriens Teknisk Forening, Energi- og Tørkeklubben og Forum for Trekonstruksjoner kan spille en sentral rolle i å samordne kompetansetilbudene. Innovasjonsklyngene, som er fri for økonomiske og politiske interesser, kan fungere som nøytrale koordineringspartnere mellom tilbydere og næring.

Disse strategiske prioriteringene vil være avgjørende for å sikre at treindustrien kan utvikle nødvendig kompetanse, tilpasse seg klimautfordringene og bidra til en bærekraftig fremtid.

Referanser:

Bergek, A., Jacobsson, S., Carlsson, B., Lindmark, S., & Rickne, A. (2008). Analyzing the functional dynamics of technological innovation systems: A scheme of analysis. Research Policy, 37(3), 407-429.

Fagerberg, J. (2005). Innovation: A guide to the Literature. In The Oxford Handbook of Innovation. (IPCC), Intergovernmental Panel on Climate Change. (2022). IPCC, Climate Change 2022: Mitigation of Climate Change. Retrieved from https://www.ipcc.ch/report/ar6/wg3/downloads/report/IPCC_AR6_WGIII_FullReport.pdf.

Meld.St.13. (2020–2021). Meld. St. 13, klimaplan for 2021-2030. Retrieved from https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-13-20202021/id2827405/

Normann, H. E., Steen, M., Mäkitie, T., Klitkou, A., Børing, P., Solberg, E., Lund, H. B., Wardeberg, M., & Fossum, L. W. (2023). Kompetanse for grønn omstilling: En gjennomgang av forskningslitteratur og arbeidslivets kompetansebehov knyttet til miljø- og klimautfordringer. (NIFU rapport, 2023).

Olofsson, G. (2014). SKOG22, NASJONAL STRATEGI FOR SKOG- OG TRENÆRINGEN. Retrieved from https://www.regjeringen.no/contentassets/711e4ed8c10b4f38a699c7e6fdae5f43/skog_22_rapport_260115.pdf

Rørstad, K., Børing, P., & Solberg, E. (2023). NHOs kompetansebarometer 2022. En kartlegging av NHOs medlemsbedrifters kompetansebehov.

Schibsted ASA. (2022). 200 000 stillingsannonser analysert: dette kjennetegner de gode annonsene. Retrieved from https://www.finn.no/bedriftskunde/aktuelt/finn-jobb/dette-kjennetegner-de-gode-annonsene?srsltid=AfmBOorl3ae7z_YGhXWqcQK1FHoMAdt0pB35s0LUdQqLn6djeKg0JipS

Treteknisk Rapport 91. (2024). Tilbydere av trefaglig kompetanse. Retrieved from https://www.treteknisk.no/resources/6.-publikasjoner/3.-rapporter/Rapport-91.pdf

UNEP. (2019). Global Alliance for Buildings and Construction, International Energy Agency and the United Nations Environment Programme. 2019 global status report for buildings and construction: Towards a zero-emission, efficient and resilient buildings and construction sector.

Sluttnoter:

Inno4Tree-prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd for perioden oktober 2021 til februar 2025. Prosjektet er et samarbeid mellom NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), Treteknisk og det finske miljøinstituttet Syke. Prosjektet har også et nært samarbeid med to norske industriklynger spesialisert på skogbasert industri: WoodWorks! Cluster og Norwegian Wood Cluster.

Resultatene som presenteres i denne rapporten er basert på en grundig analyse av jobbannonser samt et gruppeintervju med flere HR-ledere fra ulike deler av treindustrien. Jobbannonseanalysen gir en oversikt over hvilke kompetanser som etterspørres i næringen, mens gruppeintervjuet gir innsikt i hvordan bedriftene planlegger å møte endrede kompetansebehov, særlig knyttet til grønn omstilling og bærekraft.

Denne kombinerte tilnærmingen bidrar til å kartlegge kompetansegap, identifisere fremtidige behov og belyse hvordan næringen kan styrke koblingen mellom kompetansetilbydere og bedriftenes krav. Målet er å gi treindustrien bedre forutsetninger for å møte fremtidens krav til grønn innovasjon og konkurransekraft.