Trykkimpregnering av tre er en industriell prosess der impregneringsmidlene presses inn i trevirket. Hvor dypt er avhengig av treslaget. I Norge impregneres vanligvis furu, men gran kan også impregneres til kledning. I furu blir hele yteveden impregnert, og i gran kun et yttersjikt på 1 - 2 mm. Kjerneveden lar seg ikke impregnere. Både impregneringsprosessene og -midlene velges avhengig av bruksområdene saltvann, jordkontakt eller over bakken.
Bruksområdet for det trykkimpregnerte trevirket styrer valget av impregneringsmiddel, som igjen styrer impregneringsprosessen for å få riktig inntrenging og opptak. Trykktiden er avhengig av trevirkets dimensjon. For en orientering om de ulike prosessene, henvises det til litteratur om impregnering av tre.
Det er tre hovedtyper av impregneringsmidler:
• Kreosot
• Vannløste midler (salter)
• Oljeløste midler (dvs. løst i white-spirit)
Kreosot er et destillasjonsprodukt av steinkulltjære. Kreosotimpregnerte materialer er brunsvarte og vil lukte tjære. Kreosotoljene som brukes i Norge følger EUs krav til innhold av benzo(a)pyren og fenoler. Volumet av kreosotimpregnert tre har blitt redusert etter at det i 2003 ble forbudt til privat bruk. Kreosotvirke er kun tillatt i næringsvirksomhet og omfatter hovedsakelig ledningsstolper, bryggepæler og limtrebroer.
For ytterligere informasjon om bruk av kreosot, se: https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/kjemikalier/kreosot-sporsmal-svar/
De vannløste midlene inneholder normalt kobber sammen med organiske fungicider (soppgifter), men kan også være metallfrie. De kobberholdige har størst utbredelse og anvendelse. De fleste kobberbaserte midlene er både godkjent for bruk i jordkontakt og over bakken. For bruk i bakken kreves et høyere opptak enn ved bruk over bakken. Det er per i dag ingen metallfrie impregneringsmidler som er godkjent for jordkontakt. Impregnert trevirke som inneholder kobber har i tørr tilstand en grønnsjattering, mens de metallfrie midlene ikke gir farge på det impregnerte virket. Metallfrie midler tilsettes et fargestoff for at inntrengningen i treet skal kunne bedømmes. Farger som brunt og rødt er mye brukt. Dette gjør det også enklere for kundene å se forskjell på metallfritt kontra kobberimpregnert.
Impregnert trevirke med metallfrie og kobberbaserte midler har normalt de samme treteknologiske egenskaper som uimpregnert tre, men har økt levetid i fuktig miljø. Kobbermidlene er noe mer korrosive for metaller (spiker, skruer og andre festemidler) enn det gamle CCA. Man må derfor bruke festemidler av varmforsinket eller aller helst rustfritt stål. Aluminium bør ikke brukes i kontakt med kobberimpregnert tre på grunn av korrosjon på festemidlene eller evt. avrenning fra festemidlene.
Royalimpregnert trevirke er en kombinasjon av impregnert trevirke (normalt benyttes kobberbaserte midler) med en etterfølgende oljebehandling der det impregnerte trevirket kokes i olje under vakuum. Resultatet er en tørket trelast som er innoljet på alle sider. Oljen leveres i flere farger. Oljebehandlingen gir en vannavvisende effekt, og virket blir derfor mer formstabilt. Oljen brytes ned etter en tid og den vannavvisende effekten vil avta. Fargene vil falme med tiden, som ved annen overflatebehandling.
Farget Royal
De oljeløste midlene inneholder en eller flere metallfrie soppgifter, og benyttes fortrinnsvis til vinduer og utvendige dører, dvs. ferdig bearbeidede konstruksjonselementer brukt over mark. Grunnen til at det benyttes white-spirit som løsningsmiddel, er at treet da ikke sveller i impregneringsprosessen. Det er ikke tillatt å bearbeide elementene etter impregneringen. De oljeløste impregneringsmidlene gir et fargeløst, impregnert produkt. White-spiriten må være dampet av og vinduene/dørene må være overflatebehandlet før bruk.
I de nordiske landene blir det aller meste av det impregnerte trevirket produsert etter kravene til Nordisk Trebeskyttelsesråd (NTR). Kravet til opptaksmengden av et impregneringsmiddel i en impregneringsklasse er, gjennom omfattende testing, tilpasset slik at det skal gi nødvendig beskyttelse mot biologisk nedbrytning i det enkelte bruksmiljø.
Man har i Norden etablert fem impregneringsklasser for trykkimpregnert trevirke av furu. Klassene bygger på kravene til impregneringsstandarden NS-EN 351, som er felles for hele Europa. De nordiske impregneringsklassene betegnes med bokstavene M, Apole, A, AB og B. Det klasseinndelte, impregnerte virket har forskjellige anvendelser, og er definert i NTR- dokument Nr. 1/Del 1: 2017. Det er spesifikke krav til inntrengning og opptak for et gitt impregneringsmiddel og klasse. Oversikt over dette finnes på NTRs nettsider: https://www.ntr-nwpc.com/
Klasse M
For bruk i marine miljøer som impregnering av kaipæler og lignende for å beskytte mot marine borere (pælemark og pælelus). Per dags dato er det kun kreosot som er godkjent i klasse M. Det vil si at det ikke finnes noen klasse M-produkter for privat bruk i saltvann.
Klasse Apole
For bruk til ledningsstolper (el-/telekom)
Klasse A
For bruk i jordkontakt og i ferskvann, dvs. gjerdestolper og lignende.
Klasse AB
Trelast for bruk over bakken, dvs. kledning, terrassebord og lignende.
Klasse B
Trevarer for bruk over bakken, for eksempel vinduer og utvendige dører.
I NTR er det er to impregneringsklasser for trelast av gran, GRAN og GW. Disse er definert i NTR- dokument Nr. 1/Del 2: 2011. Det er ikke krav til inntrengningsdybde for impregneringsmiddelet, kun til opptaket i en sone inntil 3 mm fra overflaten.
Klasse GRAN
Utvendig kledning
Klasse GW
Vinduer og dører
For at produktene skal beholde sin klassebetegnelse i klassene M, Apole, A, AB og GRAN, tillates kun lett bearbeiding, dvs. lengdekapping og hullboring. Den delen som står i jord, bør ikke kappes eller bearbeides. De bearbeidede flatene bør behandles med et trebeskyttelsesmiddel. I klasse B og GW tillates ikke bearbeideiding etter impregnering.
Under impregneringsprosessen med vannløste impregneringsmidler, fylles ytevedens cellehulrom med vann. Produktene må derfor tørkes før bruk. De fleste anvendelser av impregnert trelast vil kreve en trefuktighet i materialene tilsvarende den man krever ved bruk av uimpregnert trelast, dvs. 20 - 25 %. Unntaket er stolpevirke som normalt vil ha høy fuktighet under bruk.
For å kunne produsere i henhold til de nordiske impregneringsklassene, må produsenten være tilsluttet Norsk Impregneringskontroll (NIK). Virke som er kontrollert av NIK, stykkmerkes normalt med NS-merke med krone som medlemmer i NIK har anledning til, klassebetegnelse (M, Apole, A, AB, B, GRAN eller GW) og produsentens firmanummer (XX):
AB XX
Alternativt kan produsenten stykkmerke med en farge for å angi klassen:
Blå Klasse M
Hvit Klasse A og Apole
Varselgul Klasse AB
Varselrød Klasse B
Oransje Klasse GRAN
Brun Klasse GW
Trelastpakker skal alltid være utstyrt med et pakke- eller buntmerke som beskriver klasse og bruk, settnummer, impregneringsmiddelets navn, opptaksmengde per kubikkmeter, at det er kontrollert osv. I tillegg krever norske myndigheter at det skal finnes skriftlig informasjon dersom middelet inneholder tungmetaller, som for eksempel kobber.
Den biologiske påkjenningen for trevirke brukt over bakken, vil variere avhengig av konstruksjonen. For en rekke anvendelser kan uimpregnert tre i kombinasjon med en overflatebehandling gi tilfredsstillende holdbarhet. Riktig konstruktiv beskyttelse i kombinasjon med en overflatebehandling, vil redusere bruken av impregneringsmidler.
Levetiden til det trykkimpregnerte trevirket i antall år er ikke lett å forutsi, da konstruksjonen, klima og lignende vil påvirke dette. Impregneringsmidler testes både i laboratoriet og minst 5 år i feltforsøk før de godkjennes. Generelt kan en si at impregneringen øker levetiden minst 5 ganger i forhold til uimpregnert yteved ved lik bruk. Normalt er dette 20 - 30 år på utsatte steder. Ved riktig byggeteknikk vil trevirke som for eksempel kledning vare i over 100 år.
Nylig overflatebehandlet
Ved bruk av trevirke utendørs eller i fuktige miljøer, må man benytte seg av kunnskap om konstruktiv trebeskyttelse. I Byggdetaljblader fra SINTEF Byggforsk og Fokus på tre nr. 53 finnes en rekke gode løsninger på forskjellige konstruksjonsdetaljer. Dersom konstruktiv beskyttelse alene ikke er tilstrekkelig for levetiden man ønsker for konstruksjonen, eller man har et høyt krav til sikkerhet, må den kombineres med kjemisk trebeskyttelse. Uten overflatebehandling vil trevirke impregnert med vannløste midler kunne sprekke og kuve pga. fuktvariasjonene det utsettes for. Det vil også gråne med tiden. Metallfrie midler som ikke overflatebehandles, vil kunne få defibrering av overflaten pga. at ligninet brytes ned og cellulosefibre løsner. Denne defibreringen er mindre på ubehandlet kobberimpregnert tre.
Ubehandlet. Nylagt og etter 20 år.
Treimpregneringsmidler inneholder biocider som omfattes av biocidforskriften/EUs biocidforordning. Dette regelverket skal blant annet sikre at impregnert trevirke og andre biocidprodukter ikke skal bidra til uakseptabel påvirkning på miljø eller menneskers og dyrs helse. Aktive stoffer til bruk i biocidprodukter må gjennom en grundig vurdering på EU-nivå, av blant annet helse- og miljørisiko. Hvis risikoen tilknyttet bruken av stoffet vurderes som akseptabel, godkjennes det, eventuelt med spesifikke begrensninger og betingelser. Kun produkter som er godkjente etter dette regelverket er tillatt å bruke i Norge, og de er kun tillatt brukt til de bruksområdene som er definert i godkjennelsen. Oversikt over godkjente treimpregneringsmidler finnes på Miljødirektoratets nettsider (www.miljodirektoratet.no).
Impregnert trevirke med vannløste midler skal være fiksert før bruk. Den beste måten å forvisse seg om dette på, er at virket er tørt. Impregneringsmidlene er vannløselige under selve impregneringsprosessen. Biocidene må kjemisk omvandles/reagere (fikseres) med treet for å minimere utvasking under bruk. Overflate- og Royalbehandling vil også redusere utvasking av biocider.
Ved bearbeiding av trykkimpregnert trevirke innendørs, bør man ha godt avsug eller bruke støvmaske av type P2. Støvmaske bør også brukes utendørs ved pussing som gir store støvmengder.
Det er ikke tillatt å bruke kreosot-impregnerte produkter inne i bygninger; i leker; på lekeplasser; hager, parker og rekreasjons/fritidsarealer der mennesker hyppig kan komme i direkte kontakt med materialet: i hagemøbler, til dyrking av planter eller emballasje for råvarer og ferdigvarer til mat og dyrefor.
Trevirke som er impregnert med krom, arsen og kobber (CCA) eller kreosot, regnes som farlig avfall etter avfallsforskriften. Dersom trevirket forbrennes utenfor godkjente anlegg eller deponeres, vil det kunne føre til spredning av miljøgifter. Impregnert trevirke må derfor leveres inn og forbrennes i godkjente anlegg. Dette gjelder også trevirke impregnert med kobberbaserte midler. Deponering av både rent og forurenset trevirke er ulovlig (avfallsforskriften kapittel 9), fordi det kan bidra til metanutslipp.
NS-EN 351: 2007
Tre og trebaserte produkters holdbarhet.
Heltre behandlet med trebeskyttelsesmiddel.
Del 1: Klassifisering av trebeskyttelsesmidlets inntrengning og opptak. Standard Norge
NTR-dokument Nr. 1
Nordiske Trebeskyttelsesklasser Del 1: Furu og andre lett impregnerbare bartreslag NTR 2017.
NTR-dokument Nr. 2
Nordiske Trebeskyttelsesklasser
Del 2: Gran. NTR 2011.
Byggdetaljblad
SINTEF Byggforsk
| Forfatter | Per Otto Flæte |
| Foto | Treteknisk |
| Sist revidert | Oktober 2020 |
Børrestuveien 3
Postboks 113 Blindern, 0314 Oslo
Telefon 988 53 333
firmapost@treteknisk.no
www.treteknisk.no
TreFokus AS • Wood Focus Norway
Postboks 13 Blindern, 0313 Oslo
trefokus@trefokus.no
www.trefokus.no