2: Oppvarming og rengjøring av skurtømmer før barking

Sammendrag

Denne rapporten inngår som nr. 2 av flere rapporter som vil behandle metoder for oppvarming og rengjøring av tømmer. Første rapport "Forskjellige metoder for opptining av barksjiktet" konkluderte med at den mest realistiske metode for oppvarming av tømmerstokker var ved bruk av bløtebasseng.

Denne rapporten har hatt til hensikt å samle inn opplysninger om bestående bløtebasseng for derigjennom å kunne gi anbefalinger og retningslinjer for bygging av nye anlegg.

Første del av rapporten behandler hvordan de 10 undersøkte basseng var utformet, hvilke kapasiteter de hadde og hvilke erfarínger brukene hadde med bassengene. Bilag I gir en samlet oversikt over de tekniske data ved de enkelte basseng. Ved en sammenligning mellom de enkelte basseng viste det seg å være liten sammenheng mellom bassenglengde, temperatur og produksjon ved de forskjellíge brukene.

Bassengene, som varierte i lengde fra 8 - 19 m var alle støpt i betong. De fleste brukene hadde påmating av tømmer med griplaster direkte i bassenget, mens ett bruk hadde påmating på tømmermatebord. Fremmating av tømmeret i bassenget foregikk for det meste ved at tømmeret ble presset fremover av bakenforliggende tømmer. Noen større basseng hadde fremmating ved hjelp av tvungen vannsirkulasjon via Propeller.

Oppvarmingen av bassengene b1e i de fleste tilfeller utført med scrubbervann (vann fra våtvasking av røkgass), mens noen brukte varmevekslere i bassenget. Temperaturen i bassenget varierte fra 4 til 40ºC med en gjennomsnitt på 16ºC.

En av hensiktene med bløtebassengene er å rense tømmeret for jord og sand. Det ble registrert en utfelling av ca. 10 l slam pr. m³ tømmer. Fjerning av slammet som samlet seg opp i bunnen av bassengene måtte skje 4 - 10 ganger i året. Slammet ble fjernet ved først å tømme ut vannet i bassenget for deretter å bruke hjullaster direkte i bassenget eller kran for å løfte slammet opp i bil eller tilhenger. Dette arbeidet ble ansett som den største ulempen ved bruk av bløtebasseng. Andre ulemper ved bruk av bassengene er tuktplager og tåkedannelse. Enkelte basseng var derfor utstyrt med vifte for å blåse bort tåke og lukt for operatør. Analyser av vannet i bassengene viste stort innhold av oksygenforbrukende stoffer, d.v.s. at vannet etter en tid ble oksygenfattig. Dette pluss at vannet etter en tid blir "skittenfarvet" gjør at en må ta spesielle hensyn ved tømming av vannet hvis det ender ut i små vassdrag.

Ved denne og tidligere undersøkelser foretatt av NTI viste det seg at bruken av bløtebasseng førte til langt bedre barkeresultat på vinterstid. Eneste ulempen med bløtebassengene sett fra et barkingssynspunkt, var at barken tildels hadde lett for å løsne i store flak og tette igjen barkemaskinen. Bruk av 1 - 2 skarpe skjærekniver løste dette problemet.

Barkfuktigheten før og etter bløtebassenget b1e også målt og viste at barken tar opp ca. 5 % fuktighet (regnet av råvekt) i bassenget.

De fleste brukene mente at bløtebasseng reduserte slitasjen på sagbladene, men for lang opptiningstid på stokkene var ugunstig både skurteknisk og når det gjaldt overflatekvalitet.