22: Miljø ved produksjon og bruk av trykkimpregnert tre

Sammendrag

Dette er en sluttrapport for et miljøprosjekt som er betalt av Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF) og Norske Impregneringsverkers Forening (NIVF).

Prosjektet har bestått av en rekke delprosjekter, hvorav flere er innsamling av litteraturundersøkelser i forbindelse med stoffer som brukes av impregneringsindustrien.

Man kan finne sikre beviser for skadelige effekter på helse eller miljø for stoffene som benyttes i impregneringsmidlene, men ikke for bruk av det trykkimpregnerte treet hvor impregneringsmidlene fikseres i treet. Det er et problem at man ofte ikke skiller mellom skadelig effekt av stoffene i ren og konsentrert tilstand - og hvilken effekt de samme stoffene har fiksert i treet.

Nye impregneringsmidler som komme! på markedet blir ofte karakterisert som "miljøvennlige", uten at bedre helse- eller miljøeffekter er påvist. Man henviser kun til at midlene elier det trykkimpregnerte treet ikke inneholder komponenter som krom og/eller arsen. Selv om impregneringsmidlene består av organsike fungicider og ikke tungmetaller, kan en ikke se bort fra at de under forbrenning med annet avfall kan danne helsefarlige stoffet, ref. dioksindannelse ved forbrenning av husholdningsavfall.

En overgang til nye impregneringsmidler som ikke inneholder krom og arsen vil skape usikkerhet m.h.t. miljøeffekter og produktegenskaper. Miljøet vil foreløpig bli best tatt vare på ved å benytte krom- og arsensalter som er kjente, og som kan kontrolleres gjennom å stille krav til produksjonsanlegg, produktene (fiksering, opptaksmengde o.l.) og avfallsbehandling.

Man må benytte muligheten som impregneringsstandarden gir for å avveie forbruket av midler til ulike bruksområder (klasse A og AB). Derved kan CCA-forbruket reduseres til halvparten av dagens nivå. Skifter man til andre kopper/krom-salter som betegnes som miljøvennlig fordi de ikke inneholder arsen, må forbruket av disse økes betydelig i forhold til CCA for å oppnå tilnærmet samme levetid for det impregnerte treet.

For å kunne bruke den såkalte substitusjonsparagrafen, dvs. skifte ut ett produkt med ett som er mindre miljøbelastende, kreves ved siden av god miljødokumentasjon også en dokumentasjon på at produktets egenskaper blir bevart. Dette synes ikke alltid å være tilfelle for impregneringsmidler og trykkimpregnert tre, Som oftest er det korte laboratorieforsøk som ligger til grunn for godkjennelse av de "nye" impregneringsmidlene. I fagkretser, også blant enkelte produsenter av impregneringsmidler, er det stor enighet om at laboratorietester er et utilstrekkelig grunnlag for å vurdere langtidsholdbarhet for trykkimpregnert tre.

Man kan vise til konkrete eksempler på at tre impregnert med midler som gir tilfredsstillende resultater i laboratorieforsøk, får store råteskader etter få år i feltforsøk. Dersom de nye midlene etter noen års erfaring ikke svarer til den Iangsiktige forventningen, er det ingen vei tilbake til de gamle midlene. Det bør derlor i en overgangsperiode tillates en dobbeltkjøring inntil et forsvarlig kunnskapsgrunnlag er etablert.

Miljøforurensning er påvist på trykkimpregneringganlegg. Det kreves en aktiv miljøgjennomgang av disse for å redusere spill og lakninger, slik at det ytre miljøet bedres. Informasjon om riktig bruk og destruksjon av impregnert tre må også intensiveres for å hindre feilbruk som kan gi uønskede forurensninger.

Man må også ta i bruk nye impregneringsmidler som kommer, men ikke forby de gamle før de nye har vist seg effektive, og uten å gi trykkimpregnert tre negative effekter.