Hvordan brukes treet i Norge – og hva betyr det for klimaet?

Hva skjer egentlig med treet etter at det hogges i norske skoger? Hvor mye blir til byggematerialer, papir eller energi – og hvor mye av karbonet forblir lagret i treprodukter?

I forskningsprosjektet CircWOOD er det utviklet en modell som gir oversikt over material- og karbonflyten i den norske tresektoren. Modellen viser at det årlig hogges rundt 15 millioner kubikkmeter stående tømmer i Norge. Omtrent 5 millioner kubikkmeter går videre til bruk i produkter, mens om lag 1,6 millioner kubikkmeter returneres som avfall hvert år.

I dag blir mer enn 85 prosent av dette avfallet brukt til energiproduksjon gjennom forbrenning, men andelen kan reduseres med bedre praksis for håndtering av treavfall ved livsløpets slutt. Modellen illustrerer hvordan tre og karbon strømmer gjennom verdikjeden – fra skog og sagbruk til treprodukter, papirindustri, energiproduksjon og avfallshåndtering.

Resultatene fra modellen er publisert i den vitenskapelige artikkelen “Wood Extraction and Utilisation in Norway 2012–2022: A National Material and Carbon Flow Analysis”, publisert i tidsskriftet Wood Material Science & Engineering (Modaresi & Landass, 2026).

Figur: Forenklet oversikt over material- og karbonstrømmer i den norske tresektoren fra skog og hogst til materialproduksjon, bruk, avfall og energigjenvinning.

Store karbonlagre i skog og treprodukter

Analysen viser også hvor mye karbon som til enhver tid er lagret i Norges skog- og trebaserte ressurser. Stående biomasse i skogen – inkludert trær, bark, rester og naturlig død ved – representerer det klart største karbonlageret.

For 2022 tilsvarer dette omtrent 14,7 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Av dette er rundt 10 millioner tonn lagret i tømmerstokker, mens omtrent 4,7 millioner tonn finnes i bark, rester og annen biomasse som ikke brukes direkte i produkter.

Når trevirke brukes som ved eller brennes til bioenergi ved slutten av levetiden, frigjøres karbonet igjen til atmosfæren. I Norge tilsvarer dette omtrent 3,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter årlig, blant annet gjennom forbrenning av ved og treavfall i energianlegg eller ved sagbruk der det brukes til varmeproduksjon.

Samtidig er rundt 1,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter årlig lagret i treprodukter i bruk, for eksempel i bygninger og andre varige produkter. Slike materialer kan lagre karbon i flere tiår før det eventuelt frigjøres igjen. Til sammenligning var Norges totale klimagassutslipp 49 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2022.

Mer sirkulær bruk av tre kan øke karbonlagringen

Som en del av CircWOOD-prosjektet er det også gjennomført en analyse i en masteroppgave som ser nærmere på hvordan ulike nivåer av kaskadebruk og alternative modeller for nedbrytning av treprodukter kan påvirke karbonlageret i Harvested Wood Products i Norge. Arbeidet illustrerer hvordan mer sirkulære strategier kan bidra til økt karbonlagring og dermed styrke tresektorens rolle i klimaarbeidet.

Resultatene viser at mer avanserte modeller for nedbrytning av treprodukter kan nesten doble beregningene av karbonlageret i treprodukter. Samtidig kan økt kaskadebruk av tre øke CO₂-fjerning fra atmosfæren mer enn fem ganger over tid. Dette understreker hvor viktig sirkulære strategier er for både klimaregnskap og klimaeffekt i tresektoren.

Konklusjon

Til sammen gir studiene ny innsikt i hvordan verdikjeden for tre i Norge kan bidra til bedre ressursutnyttelse, lengre karbonlagring og et mer presist klimaregnskap.

For bygg- og anleggssektoren er kunnskapen særlig relevant fordi bygg i tre kan fungere som langsiktige karbonlagre. Ved å forlenge levetiden til treprodukter og øke gjenbruk og materialgjenvinning kan utslippene reduseres samtidig som karbonet holdes lagret i materialkretsløpet.