Ny ved Treteknisk, Daniela Altgen

Tysk småbyoppvekst

Daniela vokste opp i byen Ulm sør i Tyskland, mellom München og Stuttgart, mest kjent for Ulm Münster, kirken med det høyeste tårnet i verden (161,53 meter).

Elven Donau renner gjennom byen, og deler den mellom to stater med Baden-Württemberg ved den nordlige bredden og Bayern ved den sørlige bredden.

Jentespeider i skogen

Som ung ble Daniela med i speiderne hvor hun lærte hvordan man skal behandle naturen og ble vant til å være i skogen. Ni år som speider påvirket henne til et punkt hvor hun så for seg at hun kom til å jobbe med bevaring når hun ble voksen.

Selv om hun tidlig hadde en idé om hva hun ville gjøre med livet sitt, har både yrkesvalg og arbeidsmuligheter falt ganske naturlig for Daniela, nesten tilfeldig.

Fra skogbruk til trebiologi

Siden Daniela opprinnelig ønsket å gå inn i bevaring av naturressurser og arbeide med beskyttelse av skog, falt hennes valg på universitetet i Göttingen, da ikke mange universiteter tilbød denne utdanningsretningen.

I 2004 begynte hun på en bachelorgrad i skogbruk, men når det kom til temaet bevaring innså Daniela at dette var ganske teoretisk med studering av lover og paragrafer, noe som ikke hørtes like tiltalende ut.

Etter å ha jobbet med restaurering av møbler i tidligere sommerferier gikk hun derfor over til trebiologi, hvor interessen for treanatomi startet, og den utvidet seg også til treteknologi.

Første erfaring i utlandet

Etter å ha fullført bachelorgraden, fortsatte Daniela med en mastergrad i trebiologi, inkludert studentutveksling til Orono University, et lite universitet med trevitenskapsprogram i Maine, USA, hvor hun jobbet med masteroppgaven i 10 måneder.

Hun skulle studere nedbrytning av tre, men etter noen måneder byttet hun tema til poreaspirasjon. Porer er små åpninger i celleveggen med en ventilstruktur som tillater kontinuerlig transport av vann i trær. Noen ganger kan luft komme inn i systemet, for eksempel hvis yteveden blir skadet, noe som kan bryte den kontinuerlige vannsøylen. Ved å stenge ventilene - den såkalte poreaspirasjonsprosessen - hindres luft i å spre seg. Denne mekanismen er avgjørende for treet, men har stor innflytelse på bearbeiding når det gjelder impregneringsprosesser.

Daniela forklarer at hvis du lytter til et tre med et stetoskop i tørre og varme perioder, kan du høre vannsøyler brytes på grunn av kavitasjon forårsaket av økt undertrykk.

Ved å farge celleveggene kan strukturelle endringer i celleveggstrukturen under aspirasjonsprosessen sees under et mikroskop.

Daniela forteller at hun likte laboratoriet og de mikroskopiske delene av arbeidet, og i tillegg til masteroppgaven kunne hun også publisere arbeidet.

Bedre halvdel i trebiologi

Mens hun studerte til mastergraden sin i Göttingen, jobbet Daniela også som studentassistent ved instituttet for trebiologi på universitet. Sammen med henne jobbet en annen student ved instituttet, som nå er hennes mann.

Han startet opprinnelig ett år etter Daniela, men på grunn av endring av tema i masteroppgaven hennes, fullførte de gradene nesten sammen.

Naturlig progresjon til doktorgrad

Daniela trivdes godt i jobben ved instituttet, med hyggelige kollegaer og interessante oppgaver. Derfor bestemte hun seg for å fortsette med en doktorgrad og dermed startet arbeidet med å undersøke effekten på plasmabehandlinger på sponplater.

Plasma, den fjerde tilstanden av materie etter fast stoff, væske og gass, er en ionisert gass som er svært reaktiv og aggressiv. Plasmaet Daniela jobbet med oksiderte overflaten, og hun undersøkte i hvilken grad overflaten oksiderte, hvilke komponenter som ble mest påvirket, om det endret de hygroskopiske egenskapene, og om det skadet eller ødela treoverflaten ved å smelte eller brenne den.

Målet med oppgaven var å se hvilken effekt plasma ville ha på fersk og resirkulert trespon brukt til sponplateproduksjon, og om plasma kunne brukes til å homogenisere materialet for å få en jevn fordeling av lim.

– Det fine med plasmabehandling er at det er en ren overflatemodifikasjon, så den modifiserer kun det ytre tynnere laget av overflaten, der andre modifikasjoner behandler og endrer større deler av treet, sier Daniela.

Kreativt arbeid med oppgaven

Daniela måtte bli kreativ for å studere harpiksfordelingen på sponplater. Hun brukte røntgentomografi for å visualisere fordelingen i 3D, og også fluorescerende mikroskopi for å studere spredningen av harpiks på sponet.

I løpet av arbeidet med doktorgraden knyttet hun seg til en forskningsgruppe i New Zealand og fikk tilbud om å utføre konfokalt mikroskopisk arbeid med en ny metode som brukte UF-harpiks. Dette var et vitenskapelig oppdrag fra COST som gikk over en måned.

– Til slutt besto oppgaven min av ganske mye mikroskopiarbeid. Jeg var nesten ferdig med alt det praktiske da sønnen min David ble født, ler Daniela og tenker tilbake.

Familieflytting

På dette tidspunktet hadde mannen hennes fullført sin doktorgrad om termisk modifisert tre i samarbeid med Stora Enso i Finland, og da David var fire måneder gammel flyttet den lille familien til Aalto.

Daniela fortsatte å skrive på oppgaven mens hun var i svangerskapspermisjon og i sin nye jobb ved Aalto-universitetet, og selv om den nye situasjonen forsinket prosessen, leverte hun oppgaven tre år senere.

Et skifte mot utdanning

Hos Aalto jobbet Daniela med mange forskjellige temaer i begynnelsen, som limegenskaper, brannhemmende middel i tre, bruk av lignin til forskjellige produkter, og hun var kjent som «mikroskopjenta» og hjalp andre med mikroskopiarbeid.

Hun jobbet også med å skrive søknader og søke midler, og med dette fant hun interesse for grafisk design og tok kurs for å lære å visualisere vitenskap.

Oppgavene hennes gikk naturlig nok mer over på utdanning, og hun tok kurs i pedagogikk og var med på å starte en YouTube-kanal for universitetet.

Med pandemien begynte Daniela også å jobbe med nettbasert undervisning, og var ansvarlig for å designe en plattform og lage interaktive elementer.

– Å jobbe med design for utdanning har hjulpet meg med å tenke på designet av forsknings- eller finansieringssøknader også, og jeg opplever at et grafisk design kan være med på å forme en idé. Et tydelig visuelt hjelpemiddel bidrar til å fortelle en god historie, forklarer Daniela.

Bruker alle hennes evner

Deretter startet et nytt kapittel – Danielas mann fikk ny jobb som forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) i Ås og Daniela ble med i teamet ved Treteknisk.

Med Daniela med på laget gjør Treteknisk nå en målrettet innsats for å bygge opp en strategisk og kunnskapsrik organisasjon som skal posisjonere seg mot store og spennende europeiske forskningsprosjekter på trerelaterte problemstillinger. 

Les mer om Treteknisk sine mål for europeiske forskningsprosjekter her.

Vi satser mot flere store EU-søknader i løpet av dette og neste år, og har allerede kartlagt utlysningene som kommer og identifisert noen som vi skal jobbe aktivt med i løpet av den kommende høsten og neste vår.

Daniela vil også få bruke sin erfaring og evner innen nettbasert undervisning, design og pedagogikk til å utvikle ny plattform og innhold for nettkurs ved Treteknisk.

Følg med for flere nyheter om Danielas prosjekter!