To av forfatterne av siste utgave, Stine Lønbro Bertelsen og Andreas Stenstad.
Stafettpinnen overført for Mek-boka
Den etterlengtede og oppdaterte utgaven av «Mek-boka», som ble publisert i forrige uke, er et resultat av kontinuerlig arbeid som har foregått siden første utgave kom i 1974.
Vi fikk en av forfatterne av den første utgaven, Nils Ivar Bovim, til å fortelle om reisen den viktige håndboka har hatt frem til overlevering til yngre og fremtidsrettede krefter i Treteknisk.
Fra venstre: Nils Ivar Bovim, Andreas Stenstad, Stine Lønbro Bertelsen og Audun Øvrum. Foto: Treteknisk
– Denne håndboka var nybrottsarbeid da den ble utgitt første gang, forteller Nils Ivar Bovim, som den gang var en ung ingeniør ansatt ved Treteknisk. – Det var ingen tvil om at produktet var nødvendig både den gang som nå, da manuelle beregninger rett og slett tar for lang tid.
Han synes det er gøy å få være med på lanseringen av den siste utgaven, og holde den rykende ferske blekka i hendene. Stor stas er det også å fortelle litt om hans erfaring med det viktige oppslagsverket. – Endringene i utgaven i 1983 var ikke så store, men i 1986 ble det oppdatert en hel del.
Kjent strek i tegningene
Han forteller videre at tegningen på forsiden av den første utgaven ble tegnet for hånd av en arkitekt. Tegningen har siden blitt digitalisert, og går fortsatt igjen på håndboken den dag i dag.
– Jeg kjenner igjen noe av tegningene inni også, de er mine, forteller Nils Ivar med et smil.
Åtte år har gått siden Bovim gikk av med pensjon, men han klarer ikke holde seg helt unna Treteknisk og trebransjen han kjenner så godt likevel.
– Trefolk er rett og slett hyggelige folk, smiler han varmt.
Fra læremester til nyansatt
Det kan en av forfatterne av dagens utgave av Mek-boka, Treteknisk sin egen Andreas Stenstad, si seg enig i. Nils Ivar var faktisk en av grunnene til at Andreas dreide i retning tre da han studerte master i industriell økonomi med fokus på bygg og konstruksjon, på NMBU på Ås.
– Høsten 2015 hadde jeg faget Konstruksjonsteknikk 3, med ingen ringere enn Nils Ivar Bovim som foreleser, hans siste semester før pensjonisttilværelsen.
Andreas forteller om en opplevelse han husker godt fra skolebenken. – Vi hadde fått i oppgave å se på rehabiliteringen av Urbygningen på NMBU på Ås. Bygningen var fra år 1901, og toppetasjen besto av et loft som skulle moderniseres. Det var foreslått å sette inn stålbjelker for å styrke strukturen, og vår oppgave fra Nils Ivar var å finne ut om det egentlig var nødvendig med stål.
Det viste det seg at det ikke var, materialkvaliteten på eksisterende konstruksjon var god nok for å kunne tåle takets belastning. Nils Ivar var fornøyd med å vise frem hvor god kvalitet enkelte eldre trekonstruksjoner kan ha.
Ferdig med mastergraden begynte Andreas sin karriere som nyansatt i Treteknisk i januar 2018, som rådgiver med trekonstruksjoner som fagfelt. Her ble han etter hvert satt i arbeid med revisjon av Mek-boka sammen med kollega Stine Lønbro Bertelsen.
Til Norge for ekspertise på tre
Stine Lønbro Bertelsen, den andre av de to forfatterne fra Treteknisk som har sluttført den oppdaterte utgaven av Mek-boka, er fra Danmark. Hun avsluttet sin utdanning som sivilingeniør ved Aalborg universitet før hun fortsatte med etterutdanning i treteknologi på NMBU på Ås.
– Min interesse for tre startet gjennom min masteroppgave, hvor jeg sammenlignet bygging av større konstruksjoner i tre med bygging av større konstruksjoner i stål og betong på ulike parametere. Tre hadde mange fordeler, og særlig det miljømessige aspektet sa meg at dette materialet må vi bli flinkere på å bruke i byggeindustrien, forteller Stine
Men for å lære mer om tre måtte Stine ta turen over Skagerak. Hun mener Norge har kommet mye lenger med tre enn Danmark, hvor det er mye dyrere å bygge i tre og hvor tradisjonen omfatter helt andre materialer.
– Tre er et interessant materiale sammenlignet med mange andre byggematerialer. Det er et levende materiale med ulike egenskaper både i samme treslag og mellom ulike treslag. Tre har noen utfordringer som byggemateriale, og de utfordringene må løses for at det skal bli brukt mer i konstruksjoner fremover. Å bistå i denne utviklingen er en særlig motiverende faktor for å jobbe med materialet, sier Stine.
Nyhetene i den oppdaterte utgaven
Det er ingen tvil om at det ligger mye arbeid bak detaljene i alle beregninger, formler, illustrasjoner og eksempler. Det meste har blitt revidert og oppdatert, og i tillegg har håndboka blitt utvidet med større omfang av formelverk for skrueteknologi.
Det har skjedd en utvikling på skruer de siste årene, de har blitt tynnere og lengre, så inkluderingen av mer moderne skruer er nok en av de største endringene. Den nye utgaven inkluderer også noe av det viktigste innen massivtre, men henviser også til egne håndbøker for dette. Den inneholder også litt mer info om brann og korrosjon, samt flere eksempler i tillegg til gode råd og erfaringer.
Treteknisk sin egen erfaring
Erfaringene gjort i boka er basert på Treteknisk sin egen empiri, men forfatterne er tydelige på de har fått spisset sin egen kunnskap i arbeidet.
Alle de utgitte utgavene, med årets nyeste tilskudd øverst. Det har vært en lang reise for et viktig hjelpemiddel.
– Noe av det beste har vært å kunne jobbe med noe som er etterspurt og som faktisk brukes i bransjen, og som kan hjelpe industrien med å løse utfordringer, sier Stine. – Og så er det selvsagt gøy å kunne sette sitt personlige preg på et slikt produkt, det gir eierskapsfølelse.
