Bilde fra TalTech lab. Fra venstre: Villu Kukk, Anna Sandak, ukjent, Jan Kers, Finnlog, Roja Modaresi, Philip Bester Niekerk, Tolgay Akkurt, Magnus Landaas, Jonas Niklewski og Gry Alfredsen.
WoodLCC med modell for livssykluskostnader (LCC) i trebygg
Forskningsprosjektet WoodLCC ønsker å muliggjøre robuste og presise livsløpskostnader (Life-Cycle-Costing – LCC) basert på nye modeller som gir detaljerte spesifikasjoner for levetidsytelse til trekomponenter og -bygninger.
Nå har arbeidspakken Treteknisk er med på, utviklet en modell basert på LCC-relevante standarder for å se på kostnader knyttet til byggefase og vedlikehold under ifra komponentenes levetid.
– Vi jobber med å utvikle en modell som skal gi oss et estimat for en del av kostnadene et bygg har over dets levetid. Disse kostnadene deles inn i to hovedkategorier: byggekostnader og vedlikeholdskostnader, forklarer Magnus Landaas, rådgiver i miljøgruppen ved Treteknisk.
For å estimere vedlikeholdskostnader bruker vi klimadata for å vurdere byggets eksponering for fuktighet basert på dets beliggenhet. Deretter anvender vi en resistansmodell (utfall fra CLICKdesign-prosjektet) som analyserer hvor lang tid det tar for ulike tresorter å vise de første tegnene på råtesopp under gunstige forhold. Dette gjør det mulig å beregne hvor ofte vedlikehold må utføres eller konstruksjonselementer må skiftes ut.
– Vi har erfart at arkitekter ofte ikke tar tilstrekkelig hensyn til faktorer som vedlikehold og de tilhørende kostnadene, og vi ser at design kan føre til store påvirkninger på livsløp og kostnader, forteller Magnus.
Mange aspekter å ta hensyn til
Innholdet i modellen har blitt grundig gjennomgått og diskutert. Et viktig aspekt som vil kunne variere er balansen mellom økonomi, tid og kvalitet. For eksempel hvor lenge man beholder en dårlig fasade og hvor dårlig den må være før man utbedrer, hvis prisen for utbedring er høy.
Videre spiller geografisk påvirkning inn på hva slags produkter man bruker i et bygg.
Prisene for vedlikehold blir eskalert i forhold til inflasjon, noe som gir et realistisk planleggingsverktøy med detaljert informasjon over tid.
Akkurat nå jobber arbeidsgruppen med å utvikle en enkel, brukervennlig og nettbasert modell som også skal kunne brukes til å gjennomføre case-studier.
Arbeidspakker i prosjektet
Modellen vi utvikler i AP3 fungerer som et veikart for AP6 i prosjektet, som skal fokusere på utvikling av programvare. Arbeidsgruppen ved Treteknisk bidrar med å legge grunnlaget for den siste arbeidspakken, som skal resultere i et verktøy tilgjengelig for alle.
AP1 Ser på forbedring av tekniske levetidsestimat ved bruk av matematisk modellering.
AP2 Undersøker brukernes perspektiver, blant annet hvordan folk reagerer på fargeendringer i fasaden over tid og hvor ofte de ønsker å utføre vedlikehold. Denne arbeidspakken fokuserer på folks oppfatning av fasadefarger og hvordan værpåvirkninger kan endre disse fargene over tid. Basert på disse undersøkelsene kan vi estimere hvor hyppig vedlikehold av fasaden vil være ønskelig for brukerne.
AP3 Treteknisk skal utvikle en plattform for LCC-beregninger som er i samsvar med relevante standarder, som EN 16627:2015 og EN 15643-4. Vi vurderer også muligheten for å gå et steg videre enn det opprinnelig planlagte, ved å utvikle en nettbasert modell som gjør det mulig for brukerne å teste byggekostnader (kun for bærende elementer, yttervegger/fasader og balkong-/terrasseelementer) samt valg av vedlikehold.
AP4 Skal undersøke konsekvensene av feilaktig design. Treteknisk bidrar med en eksisterende database over bruksklager for å analysere årsakene til skader, som lekkasjer, defekte dampsperrer, mangelfull isolasjon, og lignende.
AP5 Vil sammenlikne konsekvenser av ulike fuktsikkerhetsmetoder og analysere om disse har noen påvirkning på levetiden av elementer i moderne trebygg, samt de økonomiske konsekvensene dette har over byggets levetid.
AP6 Er en konsolidering av resultatene av alle de andre arbeidspakkene hvor resultatet vil være en integrasjon av livssykluskostnads kalkulasjoner som en Extensions i BIM som skal være gratis og tilgjengelig for alle. AP3 skal være en slags ‘blueprint’ for den siste arbeidspakken.
Forskning fra prosjektet
Arbeidsgruppen Treteknisk er med i har allerede skrevet to rapporter og en artikkel, og skal levere en Excel-modell som siste leveranse i løpet av året. Den første rapporten var intern, mens den andre blir publisert etter kommentering fra forskningsmiljøet.
Selve prosjektet skal være ferdig i mai 2025, men det markerer ikke slutten på samarbeidet. Vi har etablert et sterkt nettverk gjennom prosjektet, og det er gode muligheter for videre samarbeid i fremtiden.
– Det har vært flere prosjekter i forkant av WoodLCC, som blant annet CLICKdesign, og det vil sikkert også komme mer. Det blir en slags dominoeffekt, forteller seniorforsker i Treteknisk, Roja Modaresi. Hun er også prosjektleder for de norske aktørene i prosjektet.
Konferanser og samlinger
Treteknisk møtte de andre forskningspartnerne på en konferanse i Tallinn i februar 2024, Forum Wood Building Baltic 2024 hvor over 200 deltakere deltok fra over 20 land. WoodLCC holdt en spesialsesjon hvor de presenterte arbeidspakkene i prosjektet. Deretter hadde vi et prosjektmøte over to dager ved TalTech Universitetet rett etter konferansen. Det blir også en ny samling i Göttingen neste år. Flere online møter vil bli holdt mellom de fysiske samlingene.
Bilde fra Forum Wood Building Baltic 2024. Fra venstre: Roja Modaresi og Magnus Landaas (Treteknisk, WP3), Philip Bester Niekerk (University of Göttingen, Koordinator og WP4), Jonas Niklewski (Lund University, WP1), Villu Kukk (TalTech, WP5), Gry Alfredsen (NIBIO, WP2) og Anna Sandak (InnoRenew, WP6).
– Det var en veldig god konferanse, med en god miks av forskere, arkitekter, produsenter og byggingeniører, forteller Roja. – Det er positivt for Treteknisk å bli kjent med andre institusjoner i Europa, det gir oss mer kunnskap og muligheter til å skrive videre forskningssøknader.
Resultat
Nylig ble den 6. faglige vitenskapelige artikkelen fra Treteknisk publisert i ‘Journal of Sustainable Architecture and Civil Engineering’ og finnes her.
