Treteknisk – de første 10 år

Skogeier og industrimann Hans Th. Kiær fra Fredrikstad tok opp tanken om stiftelsen av et institutt for å bringe bransjen opp på et høyere nivå. Under okkupasjonen merket man tydelig at en måtte forbedre marked og teknikk.

Foreningen til Treindustriens Fremme klarte under krigen å samle inn midler, og Norges Trelastforbund dannet en forskningsgruppe. Det ble ansatt en sekretær for å verve medlemmer, og det ble også dannet en felles forskningsforening for hele bransjen, Skogsbrukets og Skogindustriens Forskningsforening.

Norsk Treteknisk Institutt ble formelt opprettet i 1949 av generalforsamlingen i denne forskningsforeningen. Tre personer ble ansatt med Halvor Skjelmerud som første direktør.

Kontorbrakker med parafinovn.

Det fantes eksportavgifter, og derav masse penger innen treforedlingsindustrien. Det var streng priskontroll, og disse midlene ble satt av til felles utviklingstiltak i bransjen.

I starten var lokalene sammenskyvbare skogskoier på Universitetet ved Blindern i Oslo. I 1956 flyttet instituttet inn i det grå SI-bygget (Sentralinstitutt for industriell forskning) på andre siden av Børrestuveien.

Arbeidsoppgaver

I instituttets barndom var råstoff, skurnøyaktighet, skurprosess og biprodukter viktig og de to første store oppgavene var å se på verdiforringelse av tømmer og skurutbyttet avhengig av tømmerdimensjon. Det var også da store mengder biprodukter, som en ønsket å forbedre utnyttelsen av.

Kunnskapsformidling

Vitenformidling var meget viktig for flere hundre små og store bedrifter. Bibliotek ble bygget opp, også med bøker fra Marshallhjelpen! Referat fra tidsskrifter og ekskursjoner ble formidlet til medlemmene, som var ganske så kunnskapshungrige.

De ansatte fikk mange henvendelser, og måtte nok av og til si at dette vet vi ikke nok om. Flere ansatte fikk dermed lange studieopphold, blant annet i Amerika. Kjemi innen lim og impregnering krevde ny kunnskap, og her var instituttet ganske så aktivt.

Kunnskap ble formidlet ved tekniske årsmøter og ekskursjoner. På instituttet var det også hospitanter fra medlemsbedriftene.

Skurnøyaktighetsmålinger hos Eidsvold Almenning.

Norges Trelastkole

I 1957 ble Norges Trelastskole etablert som en ettårig skole, og her måtte instituttets medarbeidere trå til, for det fantes få lærebøker å støtte seg på.

Men det var veldig nyttig at resultater fra instituttets oppgaver ble formidlet til brukerne.

Trelastskolen var ganske unik ved at meget faglige lærekrefter bidro til praktisk innsikt. Her var det også mange ukeskurs innen for eksempel skur, tørking, høvling og sagskjøtsel.

Skrevet av Per Skogstad, 2019.