Treteknisk – fra 1970 til 1980

Rolf Birkeland ny direktør

Sivilingeniør Halvor Skjelmerud var instituttets første direktør og ble etterfulgt av Rolf Birkeland i 1978.

Han var tidligere forsker ved instituttet og senere utviklingssjef og leder av Treindustriavdelingen ved Statens Teknologiske Institutt. Birkeland var instituttsjef fram til 1993.

Rolf Birkeland.

I 1970 var det 30 medarbeidere ved instituttet, og i dag er det 35. Tidlig i 70-årene var arbeidsfordelingen i grove trekk en tredjedel på hver av disse områdene:

• Teknisk forskning innen produksjon og anvendelse av produkter.
• Oppdrag og konsulentvirksomhet.
• Informasjon, opplæring og bransjetiltak.

Industrien var nå i en rivende teknisk utvikling og instituttet var ofte med som konsulent. Det medførte også bistand til industrien for å kunne møte konkurranse fra annen industri.

Foruten trelastindustrien hadde instituttet viktige sekretariats-, forsknings- og informasjonsoppgaver innen sponplater, møbler og innredninger.

Eksempler på prosjekter og oppgaver fra 1970:

• Kvalitetsreglement for skurtømmer.
• Skurlastens avhengighet av tømmerdimensjon.
• Redusermaskinenes fliskvalitet og skurprinsipp.
• Millimeter ble innført i bransjen, og nye tørkemål for trelast måtte utredes.
• Beregningsprogrammet TRUDE for dimensjonering av takstolkonstruksjoner med spikerplater (TRUssDEsign).
• Standarder for trelast og trevirkets bæreevne.
• Nordisk Trebeskyttelsesråd etableres.
• Brannimpregnering.

Thermostress sagbladstyring

Skjæring av tømmer og trelast med sirkelsagblad krever gode kunnskaper om hvordan sagbladet reagerer på belastninger. Derfor satset instituttet på et amerikansk samarbeid for å kunne regulere temperaturbalansen i sirkelsagblad automatisk.

Sindre Holøyen utarbeidet Thermostress og den ble lisensprodusert av Mesna Bruk på Lillehammer. Den ble meget attraktiv i Norden.

Andreas Garnæs var ansvarlig for å etablere SKURSIM.

SKURSIM

SKURSIM var et EDB-program for teknisk og økonomisk utbytte ved skur av tømmer.

Det ble etablert av Andreas Garnæs og mange bedrifter fikk bistand til sine beregninger basert på tømmerfordeling og utforming av de enkelte saglinjer.

Det ble etablert postningstabeller for optimalt utbytte. Men da hadde man ingen teknikk for å lese av den eksakte formen på hver enkelt stokk. I dag kan man stille inn sagene helt nøyaktig for hver stokk.

Skrevet av Per Skogstad, 2019.