Treteknisk – fra 1980 til 1990

Material- og produksjonsstyring (MPS)

På 80-tallet tok instituttet initiativ til å benytte moderne informasjonsteknologi i trelastbedriftene. Ti bedrifter og fire utstyrsleverandører medvirket.

I én av deltakerbedriftene ble det for eksempel anskaffet et system fra Skog-Data AS med fem PC-nettverk. Dette innbefattet regnskap, fakturering, lager og automatisk datainnsamling fra pakkemaskiner!

Arbeidsgruppen MPS i trelastindustrien i 1988.

Automatisk kvalitetskontroll av trelast

Sindre Holøyen (til venstre) og Asle Tengs utviklet automatisk sortering i laboratoriet.
I første omgang klarte man å skille mellom typer kvist. Den ble senere videreutviklet av et privat firma og testet i produksjon på Brandval Sag.

Trekonstruksjoner

Instituttet hadde sekretariatet for Industrigruppen Trehus og Forum for Trekonstruksjoner.

Teknologiringen Trehuselementer med sju produsenter utarbeidet prototyper, og blant annet takelementer ble testet i laboratoriet.

Treopplysningsrådet og Norges Landbrukshøyskole var også viktige aktører. Økt bruk av tre i næringsbygg medførte fokus på branndimensjonering av knutepunkter.

Limtrekonstruksjoner med innlimte bolter og stålplater ble testet. Dette var forløperen til OL-hallene på Hamar og Lillehammer.

Prosjektet Tre i landbruket utga sin planperm med rapporter og informasjonshefter. Prosjektleder Tore Opdal.

Gjennomlysning av tømmer

Tømmerstokken sin virkelige kvalitet var vanskelig å definere. Tømmerstokken ble kjørt gjennom en tømmertomograf for skanning av tømmerstokker.

Her ble det produsert store mengder data, og etter skanning av bare én meter kunne hele Treteknisk sitt dataanlegg stoppe opp.

Her finner man igjen kvister og grensen mellom kjerneved og yteved. Densiteten vises ved det blå, som er lett virke.
Grønt er middels vekt og gulbrunt er tyngst, men her er det også mest fuktighet.

Bransjeforskningsfondet

På slutten av tiåret begynte omorganiseringen innenfor det industrirettede støtteapparat for forskning og utvikling ved at Bransjeforskningsfondet ble en del av Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsfond, nå Norges forskningsråd.

Skrevet av Per Skogstad, 2019.