Treteknisk – fra 1990 til 2000

Nye forskningsprogram

Omorganiseringen av det industrirettede støtteapparat for forskning og utvikling fortsatte på nittitallet, og det ble etablert både norske og nordiske programmer.

Disse var ubyråkratiske og praktisk rettet og finansierte mye av den industrielle forskningen instituttet var involvert i. Det resulterte i ny kunnskap og flere byggeprosjekter.

Massivtre

Både Sverige, Tyskland og Sveits hadde erfaring med bygningselementer av massivt trevirke i moderne bygninger.

Skogeiere og treindustri fattet interesse for utnyttelsen av trevirke i flere kvaliteter. Byggemetoden viste seg å passe til de aller fleste bygg.

En skjønte tidlig at bygging med massivtreelementer representerte en rask og miljøvennlig byggemetode. Lamellene ble på den tiden satt sammen ved hjelp av treplugger, skruer, spiker, stålstag eller lim.

Massivtre brukt som etasjeskiller.

Sertifisering av limtre til Japan

Laboratoriene fikk en betydelig oppgradering i denne perioden. Rutiner og kvalitetssikring av eget arbeid ble utviklet videre, noe som resulterte i at man kunne få akkreditert mye av laboratorievirksomheten av Norsk akkreditering i 1994.

Instituttet hadde lenge arbeidet for å kunne sertifisere treprodukter på vegne av japanske myndigheter. I 1996 ble instituttet godkjent som Foreign Testing Organisation for limtre.

Treteknisk var det første instituttet i Europa som fikk denne statusen, og er fremdeles det eneste i Europa. Pågangen var stor, og 16 bedrifter - hvorav to norske - meldte sin interesse.

Dette sertifiseringsarbeidet medførte omfattende testing av limtre for bedriftene. Andre typer testing for det europeiske markedet ble også gjennomført. Dette var i hovedsak testing i forbindelse med limgodkjenninger.

Etter hvert, og sammen med andre utenlandske oppdrag, utgjorde utenlandsomsetningen 12 % av inntektene for Treteknisk. Eksport av tjenester var ganske nytt for instituttet.

Erik Aasheim og Ida Weider Hagemo med det etterlengtede sertifikatet, som var mye mer arbeidskrevende å oppnå enn man kunne forvente.

Tørkeklubben

Instituttet prioriterte tørking, sortering og liming som sentrale områder. Tørkeklubben, med 50 medlemsbedrifter, var her en viktig drivkraft.

Medlemsbedrifter, med sine ansatte medlemmer, hadde jevnlige møter og befaringer. Tre ansatte ved Treteknisk arbeidet både nasjonalt og internasjonalt.

I det omfattende europeiske måleprosjektet IMCOPCO ble fuktighetstesting utført ute på bedriftene og i egen forsøkstørke. Resultater fra 230 europeiske bedrifter ga grunnlag for flere standarder.

Broer i tre

Tidlig på 90-tallet arrangerte instituttet en konferanse med blant annet amerikansk deltagelse om erfaringer med trebroer for tung trafikk.

Vegdirektoratet, Statens vegvesen i Hedmark og bedrifter fattet interesse, og det ble dannet et felles nordisk utviklingsprosjekt.

Når en nå reiser rundt, så må en erkjenne at trebroer er blitt en suksess.

Kjøllseter bru på Rena bygget for tunge militære kjøretøy.

Tre og miljø

«Tre og miljø» var et av flere satsingsområder i et nordisk samarbeid. Hele verdikjeden ble analysert med hensyn til skogressurser, treindustriens ressursforbruk, miljøbelastninger, bruksegenskaper og restverdi.

Siden har temaet kontinuerlig vært på agendaen. Det ble avsatt ett årsverk til oppfølging av utfordringene på 90-tallet. 

Publikasjoner

Tiåret startet med utgivelsen av første opplag av Treteknisk håndbok i 1991, en håndbok som kommer i 4. utgave i jubileumsåret 2024 og er totalt solgt i 7200 eksemplarer.

På slutten av tiåret startet man opp med å publisere enkle informasjonsbrosjyrer om ulik tematikk innen produksjon og bygging med treprodukter, en serie på 58 ulike tema som fortsatt holdes ved like.

Skrevet av Per Skogstad, 2019.